Forskere ved NMBU Veterinærhøgskolen skal finne ut om høy fiskeaktivitet mens torsken gyter fører til et stressnivå som er negativt for fiskens reproduksjonsevne og avkommenes utvikling.
Hvert år drar torsken til omtrent samme sted og til samme tidspunkt for å gyte. Da blir det mye fisk i disse områdene, og det betyr at det også kommer mange fiskere. Det fører til mye aktivitget og høyt fiskepress.
Hvordan påvirker det fisken som skal gyte?
– Det vet vi for lite om, så det er det vi skal finne ut, sier førsteamanuensis Marco Vindas ved NMBU Veterinærhøgskolen, som leder forskningsprosjektet CODSPA.
Prosjektet er finansiert av NordForsk og er et samarbeid mellom Norge, Island og Færøyene.
Flere land har fiskeforbud
En del land har tidsbegrensede fiskeforbud under toppen av torskens gytesesong for å sikre fisken gode forhold for reproduksjon. På Island beskyttes torsken i omtrent to uker, mens på Færøyene er det fiskeforbud i hele fire måneder. Andre land, slik som Norge, har ingen begrensninger.
Slike fiskekarantener er innført på bakgrunn av en hypotese om at et stort fiskepress kan ha negativ påvirkning på torskens gyting.
– Vi vet imidlertid for lite om hvor effektive disse tiltakene er. Vi antar at det ikke er bra for fisken med mye fiskeaktivitet når den skal gyte, men det er ikke vitenskapelig bevist, sier Vindas.
Skal måle fiskens stressnivå
Sammen med førsteamanuensis Amin Sayyari skal han innhente konkrete data som skal gi svar på om slike karanteneperioder for fisking er hensiktsmessige.
– Vi skal finne ut hva som skjer med stressnivået til fisken når de skal gyte i et område med høyt fiskepress, sier Vindas.
Forskerne skal måle hvor mye av stresshormonet kortisol det blir i plasma, slim, eggene og sperma hos gytende torsk under slike forhold. Videre skal de undersøke hva som skjer med kvaliteten på sperma og egg, og se på utviklingen av befruktede egg.
Kan være kritisk for torskepopulasjonen
De skal også følge en fiskegruppe som opplever stress og en som ikke gjør det og undersøke hvordan det å bli født med høyt kortisolnivå påvirker den neste generasjonen.
Fra tidligere forskning vet vi at stress kan påvirke fiskens utvikling på en negativ måte.
– Vi skal kvantifisere hvordan stress hos foreldrene påvirker klekkesuksess og overlevelse, vekst og stressnivået til neste generasjon. Vi vet at høyt stressnivå kan føre til at fisken som blir klekket, får deformasjoner, og det kan føre til økt dødelighet, forklarer Vindas.
Han sier at hvis fiskeaktiviteten påvirker fisken negativt under gytingen, kan det få store konsekvenser.
– Hvis fiskepresset bidrar til både dårligere reproduksjonsevne og avkom som ikke vokser opp eller er deformerte, kan det bli svært kritisk for hele populasjonen.
Bruker miljø-DNA for å overvåke populasjoner
Forskerne skal bruke miljø-DNA fra vannprøver for å kunne fastslå hvor mange gyte-klare individer som finnes i et område på bestemte tidspunkter.
Miljø-DNA er DNA som levende organismer legger igjen i miljøet og kan brukes for å finne ut om en art har vært eller er i området.
– Dette er noe som potensielt kan brukes for å følge opp fiskepopulasjonene uten å måtte ta fysiske prøver fra fisk, så det er veldig spennende, sier Vindas.
Råd til myndighetene
Forskerne skal innhente data på ulike steder, slik at de kan sammenligne resultater fra steder med høyt fiskepress med steder hvor det er roligere.
I tillegg til å måle torskens fysiologiske responser, skal de studere fiskens atferd under gyteperioden. Det gjør de ved å sette opp kamera under vann og filme dem over flere timer for å se om atferden deres endrer seg på grunn av høy fiskeaktivitet.
– Hvis vi finner ut at høyt fiskepress påvirker fisken på en negativ måte, og at fiskekarantene er et effektivt tiltak, kan vi hjelpe myndighetene i Norge, Island og Færøyene med å finne en felles måte å håndtere dette på, sier Vindas.
Kan endre vaner på grunn av varmere klima
Som en del av prosjektet skal forskerne også se om klimaendringene påvirker torskens gyting. Torsken er avhengig av en viss temperatur i vannet når de skal gyte. Med et varmere klima kan det hende de finner et nytt og kaldere sted eller går dypere, eller kanskje starter de gytingen tidligere på året.
– Ved å samle data de neste tre årene og sammenligne det med tilgjengelige data fra tidligere år, kan vi se om torsken tilpasser seg klimaendringene og endrer vanene sine.