Da er det snart jul og tiden er kommet for at julenissen spenner reinsdyrene for sleden sin, med selveste Rudolf først i spannet, slik at lyset fra Rudolfs røde nese kan vise vei for julenissen. Denne årlige hendelsen reiser jo noen spørsmål om hvordan dette i det hele tatt er mulig. Hvorfor lyser Rudolfs nese og hvem er han egentlig?
For å svare på disse spørsmålene har den selvutsendte kommunikasjonsrådgiveren banket på døra til NMBUs spesialist på rein og utmarksressurser. En professor som ikke ser anna råd enn å bli sittende på stolen og svare så godt han kan.
─ Så professor Holand, nordlending med lang fartstid blant reinsdyr. Hvordan kan det ha seg at Rudolf har rød nese?
Dette «rett på sak» spørsmålet gjør at det blir stille i stolen og armer blir korslagt. Kommunikasjonsrådgiveren føler umiddelbart behov for å omformulere spørsmålet, gi det et mer vitenskapelig preg.
─ Er det noe med nesen til rein som er annerledes enn hos andre dyr?
Professoren blir med ett fremoverlent og entusiastisk.
─ Reinsdyr har en fabelaktig nese, og de bruker nesepartiet som en omvendt radiator for å tape minst mulig varme vinterstid. Både når de puster inn og når de puster ut. På vei inn varmes iskald luft opp. Og varm luft, som har mye vanndamp i seg, blir avkjølt i strukturene i nesen på vei ut.
Kommunikasjonsrådgiveren ser umiddelbart sitt snitt til å trekke frem den røde nesen igjen.
─ Ja, kan det ha skjedd noe med «radiatoren» som gjør at han har rød nese?
For å vri seg unna spørsmålet fortsetter professoren heller nedover bena til Rudolf.
─ For det er ikke bare i nesen de har dette. De har det samme systemet i beina også, sier professoren og illustrerer på eget bukseben.
─ Her går det blodårer nedover med varmt blod. Og så blir varmen tatt opp i kaldere venøst blod som går andre veien, før blodet går tilbake til hjertet. Et fiffig motstrøms-system kjent hos mange arktiske dyr som må husholdere med varmen vinterstid, sier professoren.
Kommunikasjonsrådgiveren trekker raskt den konklusjonen at reinsdyr alltid er kalde på beina. Kan det føre til at de kan bli forkjølet og dermed få rød nese?
─ Jeg tror du må lete lenge etter den dokumentasjonen, svarer professorens og setter med det et punktum for rød nese-spørsmålet.
─ Og dessuten har ikke reinsdyr kuleneser.
Er det noe med geviret?
Kommunikasjonsrådgiveren har i forkant lest seg opp på reinsdyr og har regnet ut at det må være noe med Rudolf og geviret. For hannrein eller bukker feller geviret i november og desember, altså før jul. Så hvordan kan det ha seg at Rudolf og alle de andre i spannet har prektige gevir på julaften?
─ Ja, ja, der blir æ litt sjakk matt. Det var et godt poeng. Det ha æ ikke tængt på.
Men kommunikasjonsrådgiverens øyeblikk i glansen av et godt spørsmål blir brått borte i det professoren søker opp Rudolf på pc’en.
For det som kommer opp på skjermen er bare Rudolfer med lodne gevir.
─ Ja, se det ja, han må jo være en kastrat, sier professoren, uten blygsel og tanke for at dette kanskje er intime detaljer som Rudolf helst ikke vil ha ut i offentligheten.
─ Altså, hvis en bukk er kastrert så behold han geviret, men da er det jo ofte sånn at det ikke feies.
Eh, hva er det han snakker om?
─ Geviret er kledd med det vi kaller bast, og der går jo blodårene igjennom og forsyner veksten i geviret. Når geviret er utvokst og basten tørker inn, feier reinen geviret mot busker for å bli kvitt basten. Men bukkekastrater gjør vanligvis ikke det. De kan gå gjennom store deler av vinteren med gevir med bast på. Da ser de lodne ut.
Ok, da er det kanskje oppklart, men det er en mulighet til har, kommunikasjonsrådgiveren lest seg til. For som det eneste hjortedyret har hunnrein eller simler også gevir. Og simlene feller ikke geviret før på våren. Det åpner for en ganske pikant mulighet.
Kanskje Rudolf egentlig er en Rudolfine?
Professoren sier seg enig i den teorien, men simlenes gevir skulle jo vært feid før julestria.
─ Så kanskje en hen? spør professoren ut i lufta.
Mobbing og inkludering
Rudolf ble jo mobbet av de andre reinsdyrene på grunn av den røde nesen. Da er det jo naturlig å ta opp flokkmentalitet, utfrysning og utenforskap.
─ Hvor utbredt er mobbing blant reinsdyr?
Igjen blir det stille i professorstolen.
─ Det er et helt klart hierarki i en reinflokk. Hvis det er harde vintre og knappe ressurser, så er det hard kamp om maten, sier professoren omsider.
Akk ja, det var vel et ganske forutsigbart svar. Men så kommer overraskelsen.
─ Nei, jeg tror nok kanskje at det er noe der. Det har jeg observert sjøl i reinflokken jeg jobba med i Finland. Alle dyr har sin «personality». Og det kan være noen som er høyt oppe i hierarkiet, litt høye på seg sjøl, som hele tiden prøver å vise sin status, og det kan du jo sjølsagt kalle for en slags mobbing. Kanskje de mobber fordi de er litt redd for å miste sin status?
Og det kan bli enda verre.
─ Hvis et dyr blir sykt eller gjør ett eller annet uventet, så kan det være mekanismer som gjør at dyret blir støtt ut og forlatt av flokken, sier professoren.
Så Rudolf er jo tross alt heldig han da, som får fortsette å være i flokken på tross av sin røde nese. Ja, han ble jo til og med lederrein.
Og med den koselige konklusjonen avsluttes intervjuet, og professoren ønsker god jul!