Furuskogen kan vere ein nøkkel til auka karbonlagring i Noreg

Dei såkalla boreale skogane på den nordlege halvkula dekkjer omtrent 17 prosent av jordas landsareal. Dei er eit viktig karbonlager.

Desse skogane lagrar karbon i form av organisk materiale i jorda. Organisk materiale er alt materiale som stammar frå levande organismar, som plantar og dyr. Døme er  blad, døydde tre og kvistar. Dette karbonet blir verande i jorda så lenge temperaturen er låg, og tempoet på nedbrytninga er lågt.

Klimaendringane bringar likevel med seg nye bekymringar.

– Når det blir varmare, kan det føre til at dei boreale skogane slepper ut meir karbon enn dei tar opp, seier forskar Vilde Haukenes.

Ho forklarer vidare om karbonet som blir lagra i det øvste jordlaget.

– Dette laget er kjenslevart for klimaendringar og forstyrringar som skogbrannar, seier ho.

Når skogen brenn, brenn organisk materiale opp. Noko av det blir omdanna til trekol. Det er også eit viktig karbonlager.

• Faktaboks: Den boreale barskogsona

  Den boreale barskogsona er dominert av bartre og strekkjer seg rundt den nordlege halvkula. Sona går frå Noreg, via Sverige og Finland, igjennom Russland over til Alaska og Canada – altså rundt 45–70 gradar nord.

  Den boreale barskogsona er det største samanhengande skogsområdet til kloden, og også Jordas største karbonlager i skog.

  Kjelde: Store norske leksikon

Undersøkt furu-og granskog

Haukenes har undersøkt kvifor og korleis mengda organisk karbon i jord og trekol varierer så mykje. Skogen ho har studert er boreale skogar dominerte av furu og gran.
– Eg ønskte spesielt å finne ut kor mykje av denne variasjonen som kan forklarast av forskjellar i landskapet. Det er forskjellar som vassforhold, vegetasjon og brannhistorie, seier ho.

Ho har samanlikna to skogsområde i Sør-Noreg: Trillemarka-rollagfjell naturreservat og Særkilampi naturreservat i Kongsvinger.

Forskjellar mellom skogtypane

Haukenes fann at mengda karbon i jord og trekolvarierer mykje i landskap prega av furu-og granskog.

Kva som bestemde mengda karbon, varierte mellom skogtypane. Viktige faktorar i både furu-og granskogar var fukt i jorda, samansetninga av vegetasjon og helling på terreng.

Fuktige område lagrar meir karbon enn tørre område. Dette fordi fukt bremsar nedbrytninga av organisk materiale. Helling påverkar karbonlagringa gjennom fukt i jorda og erosjon. Brattare skråningar har ein tendens til å ha mindre karbon fordi vatnet drenerer raskare. Tørrare forhold aukar tempoet på nedbrytninga. I tillegg er også brattare skråningar meir utsett for erosjon.

Effekten av vegetasjon varierte meir. Til dømes bidrar torvmosar meir positivt til lagring av karbon samanlikna med fjørmosar og lav.

– Mengda nitrogen i den organiske jorda var berre viktig i fureskogane, seier ho.

Den boreale skogen er nitrogenfattig. Mangel på nitrogen avgrensar veksten til plantane. Den kan også bremse nedbrytninga av organisk materiale.

Topografi, eigenskapar ved jorda og brannhistorikk påverka mengda trekol. Regionale forskjellar, som variasjon i klima, hadde minimal innverknad på mengd karbon lagra i jord og trekol.

Treslag hadde likevel ei viktig nøkkelrolle.

– Furuskogane lagra meir karbon under bakkenenn granskogane.

Mengda varierer med djupne

Mengda karbon heng tett saman med djupna av det organiske jordlaget. Djupare jord har vanlegvis meir karbon. Dette skjer fordi organisk materiale samlar seg opp over tid.

Forskarane brukar derfor djupna i jorda til å angi mengda karbon. Det gjer det mykje lettare å få eit truverdig anslag for kor stor variasjon det er i karbonmengde i eit skoglandskap.

– Det betyr at relativt enkle målemetodar kan brukast, forklarar ho.

Veldig komplekst

Korleis organisk karbon samlar seg i jorda, blir regulert av fleire samankopla forhold.
– Desse opererer på ulike skalaer i tid og rom, seier Haukenes.

Ho trekkjer fram tid som døme.

– Under ein skogbrann blir karbonmengda redusert dramatisk fordi organisk materiale brenn opp. Samtidig produserer ein skogbrann trekol. Det er ei viktig kjelde til langlevd karbon i dei boreale skogane.

Over tid aukar karbonnivåa gradvis. Det skjer når vegetasjonen kjem tilbake og organisk materiale samlar seg opp. Etter kvart har du ein skog som både lagrar karbon i jorda og i trekol.

– På den andre sida: I urørte skogar aukar karbonet når organisk materiale frå plantar og røter blir brote ned og blir blanda inn i jorda. Denne prosessen går føre seg i hundrevis til tusenvis av år, og fører til store karbonlager også i eldre skogar.

Dette fører til stor variasjon i mengda organisk jordkarbon i landskapet. Denne variasjonen, og dessutandei mange drivkreftenesom påverkar organisk jordkarbon, gjer det utfordrande å måle, halde ved likeog leggje til rettefor vidare lagring av organisk jordkarbon i dei boreale skogane.

Døme på desse drivkreftene inkluderer vegetasjonstypar, topografi, klima, brannhistorikk og arealbruk, for å nemne nokon.

– Det er eit enormt og komplisert puslespel. Sjølv om det er forska ein heil del på desse drivkreftene, er kompleksiteten og koplingane mellom dei framleis langt frå fullt forstått, seier ho.

Konsekvensar for forvaltning

Det er for tida mykje politisk merksemd rundt det å bevare karbonrike område.
– Dersom det er eit mål så viser forskinga mi at vi bør fokusere meir på våtare skogsområde og vegetasjonstypar, seier Haukenes.

– Desse områda har eit større karbonlager under bakken enn tørrare skogsområde. Dette kjem i tillegg til myrområde som allereie er i fokus.

Ho seier det også er viktig å merke seg at fureskogen har stort potensial for karbonlagring. Under like forhold lagrar furuskogen meir jordkarbon og trekolkarbon per areal enn granskogen.