Jørgen Waage ble sjokkert over forurensningen i Oslofjorden da han dykket der, og ønsker å være en ambassadør for bedre havhelse.
En sterk interesse for formidling og maritim biologi brakte alumn Jørgen Waage til Ålesund og Atlanterhavsparken. Der jobber han som formidler ved vitensenteret deres.
Vi møter Jørgen inne på Atlanterhavsparken, hvor sild og pigghå svømmer forbi i noen enorme akvarier. Når vi spør hva det var som fikk han til å velge lektoryrket, kommer svaret lett.
̶ Jeg ønskte meg et yrke hvor jeg kunne kombinere nysgjerrigheten til å forstå ting, sammen med formidling. Det er ikke nødvendigvis det at jeg ønsker å dykke dypt ned i ett fag, men heller lære mye om masse forskjellig.
Derfor studerte han Lektor i Realfag ved NMBU og drømte om å kombinere det med engasjementet sitt for havet og miljøet der.
Vi må redde havet før det er for sent
Før Jørgen begynte i stillingen som formidler ved Atlanterhavsparken, jobbet han som lektor ved Ås Videregående i tre år.
Da stillingen som formidler dukket opp, visste han at det var en jobb som kom til å passe midt i blinken. Han er opptatt av livet i havet, og bruker mye av tiden sin på dykking, både fridykking og scubadykking. Nå fikk han sjansen til å kombinere fritidsinteressen med jobb.
̶ Jeg har lyst å skape et engasjement for havet. Det står ovenfor noen store utfordringer som må løses, og så tror jeg gjerne at vi alt for lenge ikke har visst nok om havet, noe som har gjort at vi ikke har tatt like godt vare på det som vi burde.
̶ Jeg har dykket i Oslofjorden og sett de problemene som er der; hvor lite liv det egentlig er, spesielt med forurensing og plast. Det gir jo en ordentlig motivasjon til å jobbe med havet, for det har helt åpenbart problemer.
- Det er viktig at elever og barn får et forhold til havet tidlig, slik at de skjønner at det er noe vi må ta vare på. Vi er nødt til å regulere fisket. Vi må ikke kaste plastikk, men heller plukke det opp. Det er nok en drivende faktor for hvorfor jeg endte opp på vitensenteret.
Det Jørgen ser, er at elevene trenger flere arenaer der de kan komme seg ut av klasserommene og gjøre helt andre ting.
Ved å bryte rollemønsteret i skolen og stokke om kortene, kan klassens klovn som aldri følger med, eller de som er meget stille av seg, få en helt annen rolle hvor de er interessert i det som blir lært bort.
Kunnskap og teknologi i fokus
Selv om Atlanterhavsparken fokuserer for det meste på maritimt liv, deler vitensenteret kunnskap om teknologi. De har flære læringstilbud, blant dem er Havdagene, hvor femteklassinger i hele fylket får tilbud om én dag hos Atlanterhavsparken.
Det har vært disseksjon av fisk, hvor de snakker om organer og tilpasninger, men også matlaging, hvor man tilberedte fiskekaker og har fokus på å bruke hele fisken.
I tillegg til Havdag, har vitensenteret også det de kaller for Vitensenter på Hjul. Det går ut på at de kjører ut til skoler i fylket som gjerne ikke har like god råd til å dra på besøk til Atlanterhavsparken.
̶ Det er et veldig bra tilbud. Det krever en del logistikk, men det er tøft at vi har det tilbudet, som gjør at vi kan strekke oss over hele fylket. For elevene er det også veldig artig, for vi bryter mønsteret.
- Den ene aktiviteten vi har heter klinkekulebane. Det går ut på at man har isolasjonsrør som man kapper i to, slik at det blir en sklie, så er det om å få klinkekulene til å gå fra ene enden til den andre og ned i en kopp, så bygger det på seg, til man til slutt har en bane som går gjennom hele klasserommet.
Super:Bit og LydLab
I tillegg til Havdagene, har vitensenteret det som heter LydLab og Super:Bit.
̶ LydLab er et undervisningsprogram i samarbeid med Equinor der elevene bruker et lydredigeringsprogram til å lage musikk til en film.
I LydLab bruker elevene programvaren Soundtrap. Da bruker elevene ulike sekvenser og kommandoer som skaper musikk.
Hovedformålet med LydLab er å engasjere elevene til å skape noe eget. I tillegg til LydLab bruker også vitensenteret på Atlanterhavsparken noe som heter Super:Bit. Det er et program for barneskoleelever.
̶ Super:Bit er utviklet for å inspirere og lære elever teknologi og programmering. Vi bruker mikrobiter, som er en liten datamaskin, til å gjøre ulike operasjoner. Du kan programmere blokkoder til å lage et smilefjes, eller du kan putte Super:Bit i en bil og få den til å kjøre.
Fokus på å hente frem det beste i elevene
Det er befriende å kun fokusere på selve læringen og mestringen. Vi setter søkelys på det å hente frem det beste i elevene slik at de kan føle på mestring. Vitensenteret her er ganske nytt, så vi bygger gradvis på de ulike tilbudene til elevene.
- Vi har en marin profil, så vi skal være havets stemme. Det som er litt særegent med oss er at vi har så stort fokus på havet, med disseksjoner for eksempel.
De har også det de kaller for Fjørsafari. Da tar de med elever ut i fjæren og vader. De samler inn arter sammen med elevene et sted utenfor Ålesund og tar de med til land for å systematisere dem og finne ut hva slags arter de er. Det er et stort fokus på ‘learning by doing’, en filosofi mange vitensentre har.
Tre hovedtemaer
̶ Akkurat nå har vi tre utstillinger som tilhører Vitensenteret. Den ene er Havnasjonen. Der det er mye forskjellige aktiviteter som går på Norges ressurser som en havnasjon. Alt fra fiske til mineralutvinning og den slags type ting. Bølgekraft er det en post om også.
̶ Så har vi en som heter Storfjord, som handler mer om fiskeoppdrett og oppdrettsnæringen. Så har vi den tredje, som også var den første, faktisk, som heter 'Å leve i havet'.
Der er det ulike utstillinger og poster som går på hvilken tilpasning dyrene som lever i havet, har gjort for å faktisk kunne leve der. Gjennomstrømningsprinsippet gjelder ting som kamuflasje.
Det er mye spennende som skjer i jobben til Jørgen, men til syvende og sist er det beste med jobben hans å engasjere elevene nok til at de viser frem hva de kan foran lærerne, og se barnet i de komme mer frem.
Er du interessert i å vite mer om lektorutdanningen vi har på NMBU? Da kan du besøke siden for Lektor i Realfag.