Gressplenen vek plassen for plantekasser, krakker og sosialt samvær, da masterstudent i urbant landbruk, Monica Aakermann, og resten plantegruppa i Hauktjern borettslag på Bøler i Oslo etablerte det som etter hvert ble en prisbelønnet fellesskapshage.
Hvert år deler Oslo kommune ut hagepriser til hager som bidrar til å gjøre Oslo grønnere. En av prisene er «Pris for fellesskapshage». Kriteriet for å bli tatt i betraktning er at hagen er synlig eller tilgjengelig for allmennheten.
Borettslaget på Bøler oppfylte kravet og mer til. For resultatet ble en godt synlig og sosial møteplass med eller uten kaffekopp. En arena for utveksling av kunnskap, bidrag til matauk og med barnekasser i passe høyde med slik som jordbær og gresskar til Halloween. Dessuten hjemmelaget hus til insektene.
Med kunnskap fra NMBU om blant annet urbant landbruk i praksis, med studentaktiv læring, selvstendig arbeid og praktisk samarbeid med medstudenter, var Monica godt rustet for et internship i masterstudiet i urbant landbruk og etableringen av fellesskapshagen.
Et Internship i studiet går ut å ha et opphold som gir studentene relevant arbeidserfaring gjennom å jobbe med relevante problemstillinger i en bedrift, kommune eller på et forskningsanlegg. For Monica ble hagen på Bøler hennes forskningsanlegg.
Fra tidligere er hun utdannet gestaltterapeut med internasjonal kommunikasjon og hun er spesielt opptatt av natur og helse, både for rekreasjon og for fellesskap.
─ Jeg brenner for grønn helse og det å se verdien av grønne rom. Dessuten liker jeg det å dyrke, se det spire og vokse, og merke hvor godt det er for kropp og sinn, sier Monica.
Mange former for grønn helse
Det er mye mer enn parsellhager som er bra for helsen.
─ Det er jo forsket på, og det er mange varianter av det grønne som gir veldig god helsegevinst, sier Monica.
På NMBU kunne Monica velge faget «Fysiske omgivelser - bruk og opplevelser». Da skrev hun om sansehage og hvilke restorative kvaliteter som finnes i Oldemors hage som ligger i Botanisk hage på Tøyen i Oslo.
─ En sansehage er omgivelser som stimulerer og hjelper til med å lade opp batteriene ved å være her og nå, til stede i møte med "sansehagen" igjennom å se, lukte, høre, ta på, og smake.
Ønsket om å sette sammen gestaltterapi og grønn helse var viktig da Monica valgte videreutdanning. Og valget falt på det tverrfaglige masterstudiet i urbant landbruk.
─ Jeg søkte, kom inn og har ikke angret et sekund.
Urbant landbruk er allsidig
Det å ta i bruk forskjellige typer arealer innenfor bygrensene som egner seg til både små- og storskala matproduksjon krever bred tverrfaglig kompetanse. Derfor gir mastergraden i urbant landbruk studentene en god bakgrunn som problemløsere for en rekke utfordringer knyttet opp mot kretsløpsteknologi, forutsetninger for etablering av dyrkingsområder, arealplanlegging, bygningskonstruksjoner, estetiske løsninger, inkludering av brukere, bruk av teknologi, plantevitenskap, økonomi og smart håndtering av regnvann.
Alle med en bachelotutdannelse kan søke studiet, og det er med på å gjøre det spennende. Fra før av har du en bachelor med fagbakgrunn som kan være innenfor plantevitenskap, naturvitenskaplige studier, planfag, teknologi, økonomi eller humaniora. For urbant landbruk er komplekst. Utdanningen gir deg en faglig bredde, og muligheter til å fokusere på dine interesseområder, med stor valgfrihet i emnevalg.
Parsell med grønn helse flytter inn i hagen
I borettslaget begynte det i det små med et par plantekasser som plantegruppa tidligere hadde satt opp. Det gav mersmak i plantegruppa. Monica, som nyinnflyttet i borettslaget, så da anledningen både til å ha et internship og få nye venner med samme interesser som henne selv.
Ved siden av planleggingsarbeidet og det praktiske arbeidet med etableringen av hagen, ble alt nøye dokumentert av Monica, som en del av internship-oppgaven.
Med kompetanse fra NMBU
I utdanningen på NMBU hadde Monica et fag hvor studentene hadde hver sin parsell. Basert på tidligere ervervet kompetanse i studiet, blant annet produksjon og oppal av blomster og grønnsaker i veksthus, planla hun utforming, gjorde plantevalg og dyrket plantene videre.
─ Det var veldig gøy å bygge opp min egen lille jordflekk.
I hagen på Bøler viste det seg også etter hvert å være erfarne parselldyrkere, og sammen bygget de opp hagen som gikk av med seieren i hagekonkurransen.
I begrunnelsen for tildelingen står det at blant annet at spesielt grønnsakshagen var avgjørende for seieren. Den fungerer både som en møteplass og et blikkfang.
Men det er også rikelig med blomster i hagen.
─ På NMBU lærte Monica om hele prosessen fra frø, dyrking, til hvordan foredle videre. Kunnskapen brukte hun på ringblomstene i fellesskapshagen som etter hvert ble til leppepomade.
Fra å være noen få borettlagsbeboere med grønne fingre, har fellessapshagen nå blitt et sted hvor mange av beboerne trives med aktivitetene.
─ Vi er nå 20 stykker som er med i fellesskapshagen, men jeg tror det kommer enda flere, sier Monica.