Skal utvikle hurtigtest og standardiserte vaskerutiner for å hindre BKD-smitte i oppdrettsanlegg

Forskere fra NMBU Veterinærhøgskolen samarbeider med en rekke akvakultur-aktører for å finne svar på hvordan man kan påvise og hindre smitte av bakteriell nyresyke (BKD) hos laks.

BKD er en svært alvorlig, kronisk og potensielt dødelig bakteriesykdom som forekommer hos laksefisk over hele verden, men i Norge har sykdommen først og fremst opptrådt hos villaks de siste tjue årene.

I 2023 oppsto det en markant økning i BKD-tilfeller i norske oppdrettsanlegg, med mange sykdomsutbrudd i Midt-Norge. Det startet som et utbrudd i ett anlegg, og spredte seg raskt til nærliggende anlegg.

Mer kunnskap om bakterien

I prosjektet BKDsafeguard skal forskerne finne den beste måten å påvise bakterien på og utvikle et rammeverk for effektive biosikkerhetstiltak som hindrer smitteoverføring mellom fiskegrupper.

– Det dreier seg om å øke kunnskap om bakterien og utvikle rutiner for vask og desinfeksjon, sier prosjektleder David Persson.

Kan smitte via båter og utstyr

Bakterien Renibacterium salmoninarum, som forårsaker BKD, kan smitte vertikalt mellom foreldre og avkom fordi den kan overleve i rogn, men også horisontalt via for eksempel forurensende overflater i produksjonsmiljøet.

– Utbruddet av BKD i Midt-Norge viser at arbeid med biosikkerhet er viktig, og vi ønsker derfor å se på hvordan BKD smitter for eksempel ved flytting av utstyr mellom lokaliteter, sier Persson.

– Derfor må vi undersøke hvor lenge bakterien kan overleve i vann og sedimenter. Det er viktig å vite for å kunne si noe om evnen til spredning mellom anlegg, sier forsker Letemichael Negash Welekidan.

Biofilm kan påvirke bakteriens overlevelsesevne

– Vi vet i dag ikke nok om hva som er den beste praksisen for å vaske og desinfisere brønnbåtene, og vi har ikke gode nok metoder for å sjekke hvor effektiv rengjøringen er, forklarer Persson.

En av utfordringene er at forskning tyder på at bakterien kan danne biofilm som hjelper bakteriene med å overleve i miljøet.

– Derfor må vi først finne ut mer om bakteriens evne til å danne biofilm og om det påvirker bakteriens overlevelsesegenskaper, sier forsker Simen Foyn Nørstebø.

– Og så må vi undersøke hvordan det eventuelt påvirker hvor effektive vaske- og desinfeksjonsprotokollene som brukes i brønnbåter og oppdrettsmiljøet, er, forklarer Persson.

Forskerne skal utarbeide og validere standardiserte prosedyrer for best mulig vask og desinfeksjon av brønnbåter for å redusere smittespredning.

– Dette skal bli enkle instrukser som er lette å forstå og implementere.

Forsker Letemichael Negash Welekidan holder en petriskål der hun har dyreket fram bakterien Renibacterium salmoninarum. — Forsker Letemichael Negash Welekidan har dyrker fram bakterien *Renibacterium salmoninarum* for å undersøke bakteriens egenskaper. **Photo**: Kristine Welde Tranås/NMBU

En flaske med bakterien Renibacterium salmoninarum i flytende form. — Bakterien *Renibacterium salmoninarum* i flytende form. **Photo**: Kristine Welde Tranås/NMBU

Bredt faglig grunnlag

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere, oppdrettere, et brønnbåtselskap, fiskehelsebedrifter og bioteknologiselskap.

– Vi trenger et bredest mulig faglig grunnlag for å få gjort gode studier på biosikkerhet. Det er avgjørende med gode innspill fra selskapene og fiskehelsepersonell som er ute i felt og har spisskompetanse på dette området, sier Persson.

Stor utfordring på Island

Den islandske akvaveterinærbedriften VETAQ – Aquatic Veterinary Services er en av samarbeidspartnerne.

På Island har BKD vært kjent siden 1968, og mange oppdrettere der har opplevd store tap på grunn av sykdommen.

– Vi er glade for å få være med i dette prosjektet. Vi har hatt denne sykdommen hengende over oss lenge, og vi trenger bred kompetanse for å få fram mer kunnskap, sier Bernharð Laxdal, som er sjefsveterinær i VETAQ.

Han mener det er essensielt at prosjektet har invitert inn feltveterinærer.

– Mitt viktigste bidrag blir de kliniske erfaringene jeg selv har hatt med BKD, og så er jeg veldig optimistisk med tanke på hva vi kan få til i dette prosjektet, når vi har fått samlet så mange sterke samarbeidspartnere.

Snikende sykdom

BKD har et kronisk sykdomsforløp med en langsom utvikling, og det er vanskelig å oppdage den. Det finnes per nå ingen tester som sikkert kan påvise bakterieinfeksjonen i et tidlig stadium.

– Det er en snikende sykdom. Du kan ha smitte i populasjonen uten å vite det, fordi man ikke oppdager det før man ser de kliniske tegene på at fisken er syk, og da har sannsynligvis smitten allerede spredt seg, forklarer Foyn Nørstebø.

En viktig del av prosjektet er derfor også å utarbeide og validere en ny hurtigtest for å kunne påvise Renibacterium salmoninarum i fisk og miljøprøver i felt.

– Vi skal finne ut hvilke prøver fra fisken og hva slags diagnostisk metode som er best for å kunne oppdage bakterien tidlig, sier Negash Welekidan.

– I tillegg skal vi gjøre en systematisk gjennomgang av forskningen som er gjort på diagnostikk av Renibacterium salmoninarum-infeksjon hittil, slik at prosjektet kan bygge videre på tidligere kunnskap, sier førsteamanuensi Liv Østevik.

Viktig for å oppdage smitte tidlig

Selve testen utvikles av samarbeidspartner NordicDx AS og har lignende fremgangsmåte og teknologi som hurtigtestene vi kjenner fra koronatester.

I tillegg skal prosjektet, sammen med Pharmaq Analytiq, finne ut hvilket eller hvilke organ som er best egnet for RT-qPCR-testing ved ulike stadier av sykdomsforløpet.

– Vi har stor tro på at nyrevev er et fornuftig valg for påvisning av bakterien, men vi skal også undersøke andre materialer og organer. Videre skal vi også se på prøvetyper som kan tas uten at man må avlive fisken, sier Foyn Nørstebø.

– Mer målrettede metoder for å oppdage BKD er viktig for å kunne reagere tidligere på smitte i fiskegrupper og anlegg, og det er avgjørende for sykdomsbekjempelsen, sier Persson.

Prosjektet er et samarbeid mellom Veterinærhøgskolen ved NMBU, Lerøy, Pharmaq Analytiq, Aquakompetanse, NordicDx, Veterinærforeningen, VETAQ (Island), Samherji (Island), Oppdrettenes miljøservice og Foundation Edmund Mach (Italia).