Vil bidra til bedre diagnostikk av huggormbitt og nyreskader hos hunder

I sin doktorgradsavhandling presenterer Tove Nicolaysen mulige metoder for å påvise huggormbitt og akutte nyreskader knyttet til huggormbitt hos hunder.

Huggormbitt hos hund er en vanlig diagnose, og selv om det har vært observert nyreskader etter bitt, er det få studier av dette.

– De studiene som er gjort, har et begrenset omfang, så det har vært behov for mer kunnskap om dette, sier Tove Nicolaysen.

Mer kunnskap og bedre diagnostikk

Målet med hennes doktorgradsstudie var å øke kunnskapen om nyreskader etter huggormbitt hos hund og forbedre diagnostikken av både selve huggormbittet og nyreskader som kan oppstå.

Det finnes ingen gullstandard og gode markører for å påvise nyreskader i et tidlig stadium.

– Siden eiere ofte oppsøker veterinær raskt etter et huggormbitt, så et annet mål med denne studien har vært å se om slike hunder egner seg som en modell for studier av akutt nyreskade, forklarer Nicolaysen.

Stoffer knyttet til nyreskade

I studien fant hun at nivåene av visse stoffer – biomarkører og metabolitter – som kan knyttes til nyreskader, var forhøyet i hundenes urin sammenlignet med friske hunder.

– Det tyder på at huggormbitt kan knyttes til mild nyreskade hos hunder og at disse metabolittene kan være egnet som biomarkører for huggormbitt.

Hun fant også at huggormbitt gir et karakteristisk mønster på blodprøver. Disse mønstrene er knyttet til betennelse og muskelskader.

– Disse funnene gir oss nye, mulige metoder for å påvise både huggormbitt og nyreskader.

Testet ny metode for påvisning

Nicolaysen så videre at alvorlighetsgraden av hundenes symptomer og økningen i visse biomarkører ikke samsvarte med økningen i markørene for nyreskade.

– Det betyr at det kan være vanskelig å forutsi hvilke hunder som får nyreskader etter et huggormbitt.

Ved hjelp av en test tilpasset fra humanmedisin kunne hun påvise huggormgift i blod og urin fra hunder opptil 24 timer etter de var blitt bitt.

– Denne testen er lovende for fremtidige studier av huggormgift, og kan potensielt også utvikles til en klinisk test som veterinærer kan bruke hvis de er usikre på diagnosen.

Da hundene kom tilbake til første oppfølging hos veterinær etter to uker, var de alle symptomer og de fleste avvik i blodprøver og urin normale igjen.

– Det tyder på at det er lite sannsynlig at hunder som blir behandlet ut fra de rådende anbefalingene, får varige skader.

Lovende modeller

Nicolaysen mener studien viser at hunder som kommer hurtig inn til veterinær etter huggormbitt, har potensial som modell for å studere tidlig akutt nyreskade.

– Det er behov for ytterligere validering av funnene, men resultatene av blod- og urinprøvene kan knyttes til et tidlig stadium av nyreskade. Derfor ser vi på disse hundene som lovende modeller for slik skade.

Analyser av huggormgift

I tillegg til de kliniske studiene samlet Nicolaysen giftprøver fra huggorm for å kartlegge giftens sammensetning. Analysene viste betydelige forskjeller mellom huggormgiften hun samlet i Norge sammenlignet med andre geografiske områder.

– Denne kartleggingen ga verdifull innsikt med tanke på framtidige metoder for både testing og behandling, sier Nicolaysen.

Tove Nicolaysen forsvarer sin avhandling "Characteristics of canine Vipera berus envenomation - a potential model for acute kidney injury" 24. oktober 2024.

Les mer om disputasen her.