Feilvokste knokler skyldes oftest svikt i ukjent blodtilførsel

Kristin Olstads dr.philos.-avhandling kaster nytt lys over betydningen av blodtilførselen til vekstbrusk og dens rolle i utviklingssykdommer i hele skjelettet.

Forskning har vist at blodtilførselen kan svikte og gi små infarkt i vekstbrusk som sprekker opp og gir løse biter, kjent som osteochondrosis dissecans (OCD), i flere ledd.

Nå forsvarer Olstad en avhandling der hun beskriver svikt i blodtilførselen til resten av vekstbrusken i de lange rørknoklene, de små terningknoklene i ankelen, og ryggvirvlene til gris og hest.

Blodtilførselen som gikk i glemmeboka

I lærebøkene står det at brusk ikke har noen blodtilførsel. Dette er sant for leddbrusk som er så tynn at den kan overleve ved diffusjon (spredning) fra blod i nærliggende vev, men vekstbrusk kan være flere centimeter tykk og trenger derfor egne blodkar.

Olstad forklarer at siden 1950-tallet har det vært kjent at vekstbrusken til både mennesker og dyr har blodtilførsel, så hvorfor har denne kunnskapen gått i glemmeboka?

– Hovedgrunnene til dette er at blodkarene som svikter, kan forsvinne fra de syke områdene før de forårsaker hevelse, smerte, halthet eller skjeve knokler, forklarer hun.

Blodtilførselen til frisk vekstbrusk reduseres gradvis etter hvert som vekstbrusken blir tynnere og knokkelen nærmer seg voksen størrelse.

– På denne måten kan alle spor av at brusken faktisk hadde en blodtilførsel være forsvunnet før det oppstår noen grunn til å undersøke dyret.

CT-bilde av et kneledd. Mens dyret vokser er forbeiningskjernene i enden av rørknoklene omgitt av tykk vekstbrusk (piler), som blir gradvis tynnere og forsvinner helt når knokkelen er ferdigvokst. **Figur:** Kristin Olstad/NMBU.

Utfallet avhenger av hva vekstbrusken jobber med

Olstads forskning viser at utfallet av svikt i blodtilførselen kan gi ulike former for utviklingslidelser, avhengig av hva den aktuelle vekstbrusken jobber med.

– Hvis vekstbrusken jobber med å forme ledd, kan sviktende blodtilførsel gi OCD-biter, beincyster og juvenil leddbetennelse (spatt). Hvis den jobber med lengdevekst i beina, kan svikt gi skjeve knokler og hjulbeint eller kalvbeint beinstilling, sier hun.

Videre forklarer hun at hvis brusken jobber med lengdevekst i ryggen, kan svikt gi skjeve virvler og pukkelrygg, svai rygg, høyre- eller venstrebøyd rygg (skoliose).

Dersom den jobber med vekst rundt en akse, kan svikt i blodtilførselen gi rotasjon om den aksen, og hvis vekstbrusken jobber med vekst av en kanal, for eksempel kanalen som ryggmargen løper gjennom, kan svikt i blodtilførselen gjøre at kanalen blir trang, nerver kommer i klem og dyret utviklet såkalt «wobblersyndrom», der det mister kontroll over hvor det plasserer beina sine.

Bilde av en CT-trommel og en hest på er på vei inn i den. — Dyresykehuset - hest har en spesialbygd CT-skanner som oftest brukes til å skanne hodet til stående, voksne pasienter med tannproblemer. Det er også mulig å ta helkropps-CT av anesteserte føll i denne skanneren. **Photo**: Camilla Wiik Gjerdrum/NMBU

Helkropps-CT-bilde av et føll — Bildet viser helkropps-CT av et føll tatt i forbindelse med et forskningsprosjekt om wobblersyndrom på hest, som omtales i avhandlingen. **Figur:** Kristin Olstad/NMBU via horosproject.org

Uten blodtilførsel kan man verken forstå eller forklare sykdom

Se for deg at du blir bedt om å forklare hva et hjerteinfarkt eller hjerneslag er, uten å kunne nevne blodkar. Slik har det vært å skulle undervise om disse utviklingslidelsene i skjelettet, sier Olstad.

– Uten blodtilførsel kan man verken forstå eller forklare disse lidelsene, for veterinærstudenter, dyreeiere, kolleger eller barneleger.

Hun håper avhandlingen vil bidra til at betydningen av blodtilførselen ikke går i glemmeboka igjen, og at den kan føre til at det jobbes videre med å finne ut hvorfor den svikter, inkludert arvelige årsaker.

– Når man først har skjønt hvordan svikt i blodtilførselen kan lede til utviklingslidelser, åpner det dørene for tidligere diagnostikk, nye behandlingsmetoder med bedre prognose og nye måter å forebygge sykdom på, sier Olstad.

Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri via Forskningsrådet, Stiftelsen Hästforskning med bidrag fra Norsk hestesenter og Jordbruksavtalen, og Torsteds legat til fordel for dyrene.

Kristin Olstad forsvarer sin avhandling "Failure of the blood supply to growth cartilage, osteochondrosis and developmental orthopaedic diseases in pigs and horses 18. oktober 2024.

Kristin Olstad

Førsteamanuensis

Send e-mail