Tankmelk-testing og bruk av slakteridata er gode verktøy for å avdekke parasittinfeksjoner

Tonje Opsal har undersøkt hvordan norske storfebønder oppfatter betydningen av beiteparasitter og hvilke kontrollstrategier de benytter i sine besetninger. I tillegg viser studiene at tankmelk-testing og bruk av slakteridata er verdifulle verktøy i besetningsdiagnostikk.

Beiteparasitter forårsaker infeksjoner som påvirker dyrehelse og dyrevelferd, og de fører til produksjonstap hos beitende storfe over hele verden. Klimaendringer og utvikling av resistens mot parasittmidler kan forsterke utfordringene med beiteparasitter i fremtiden. Dette gjør at behovet for bærekraftig håndtering blir stadig viktigere.

– I mitt doktorgradsarbeid har jeg fokusert på løpeormen Ostertagia ostertagi og den store leverikten Fasciola hepatica, siden de anses som de mest betydningsfulle beiteparasittene i Norge, sier Tonje Opsal.

Vet ikke om dyrene har infeksjoner

Hun sendte en spørreundersøkelse til norske storfebønder for å lære mer om deres beitepraksis og hvilken betydning de mener beiteparasittene har.

– Svarene viste at måten bøndene lar dyrene beite på, ofte innebærer en risiko for at de blir eksponert for beiteparasitter, forteller Opsal.

For eksempel er det vanlig at førsteårsbeitende storfe blir sluppet på de samme beitene hvert år.

– Siden parasittlarvene overvintrer i beitet, kan dette føre til et stort smittepress på individer som er sårbare for å utvikle klinisk sykdom på grunn av løpeorm.

De fleste bøndene svarte at de ikke visste om dyrene deres hadde parasittinfeksjoner, men at de opplevde få problemer som kunne knyttes til parasitter.

– Dette kan være fordi de i liten grad tar i bruk avføringsprøver for å se etter parasitter. I tillegg oppga en relativt stor andel av storfebøndene at de ga dyrene parasittmidler uten å vite om de hadde en infeksjon, forklarer Opsal.

Antistoffer i tankmelk gir svar på besetningnivå

Hun gjorde også en feltstudie i melkekubesetninger. Der indikerte funnene at nivået av antistoffer mot O. ostertagi i tankmelk kan brukes for å skille mellom besetninger med svært høy eller lav eksponering for parasitten.

Dette kan brukes for å vurdere om det er behov for å gjøre endringer i besetningens håndtering av løpeorm eller som et grunnlag for å foreta individuelle tester for O. ostertagi i besetningen for en grundigere utredning av smittestatus.

Bidrar til mer bærekraftig håndtering av beiteparasitter

Opsal undersøkte nøyaktigheten av to besetningstester for F. hepatica i en studie som inkluderte melkekubesetninger på Sørvestlandet. Den ene testen besto av besetningenes samlede registreringer av den store leverikten fra slakteriet over 3 år. Disse dataene ble sammenliknet med resultatet av en antistofftest brukt på tankmelkprøver fra de samme besetningene.

– Vi fant at både tankmelk-testing og samlede slakteriregistreringer har høy treffsikkerhet for å påvise infeksjon med F. hepatica på besetningsnivå, sier Opsal.

Studien identifiserte også en relativt høy eksponering for F. hepatica i kystområdene på Sørvestlandet. 79% av besetningene i dette området ble vurdert som positive besetninger for smitte med store leverikter.

– Funnene i studien vil utgjøre viktige bidrag til rådgivning og diagnostikk av O. ostertagi og F. hepatica i norske storfe-besetninger, og kan bidra til en bedre håndtering av beiteparasitter hos storfe, mener Opsal.

Tonje Oppsal forsvarer sin avhandling "Fasciola hepatica and Ostertagia ostertagi in Norwegian cattle– Diagnostic tests and farmers’ management" fredag 11. oktober 2024.
Informasjon om disputasen finner du her.