Forskingsprosjektet PROHAV skal undersøkje korleis produksjonsforholda på såkalla eksponerte oppdrettsanlegg påverkar fisken sin åtferd, biologi og velferd.
Eksponert havbruk betyr oppdrett på lokalitetar med kraftig straum og store bølgjer. Fleire oppdrettarar ser etter kvart på moglegheitene for å plassere anlegg i slike eksponerte område for å kunne ta i bruk nye areal til oppdrett.
Korleis blir fisken påvirka av eit tøft miljø?
Forskingsprosjektet PROHAV blir leia av SINTEF Ocean og har som mål å kunne føreseie og vurdere produksjonsforholda på anlegg i eksponerte område og langt ute til havs.
– Vår del av prosjektet dreier seg om å sjå korleis langvarig eksponering for straum og bølgjer i kategorien «ekstrem eksponering» påverkar fisken si helse og velferd, seier førsteamanuensis Marit Stormoen ved Veterinærhøgskulen, NMBU.
– Korleis reagerer eigentleg fisken på eit tøffare miljø? Vi veit lite om korleis fisken har det under slike forhold, seier førsteamanuensis Hege Lund.
Klinisk biokjemi og immunresponsar
Forskarane skal måle såkalla operative velferdsindikatorar. Det inneber mellom anna dødelegheit, skjelltap og finneslitasje, sårdanning og deformitetar.
I tillegg skal dei gjere biokjemiske analysar av blod og sjå på svingingar av hormon involvert i metabolisme, vekst, stress og kjønnsmodning.
– Eit av forskingsspørsmåla vi stiller oss, er om laksen opprettheld tilfredsstillande helse i form av mellom anna vevsfunksjon og mineral - og elektrolyttbalanse ved desse lokalitetane, seier Lund.
I tillegg skal dei studere fisken sine immungen for å sjå om immunresponsen blir påverka av miljøet.
– Vil fisken oppleve vedvarande høgt stress i straum- og bølgjesterke lokalitetar, og kan dette føre til svekka immunrespons ved infeksjonar, til dømes ved sår, spør Lund.
Bra for hjartet?
Eit anna spennande forskingsspørsmål er om vedvarande sterk straum eller høge bølgjer kan ha ein positiv effekt på hjartehelsa, det vil seie hjartet si pumpeevne.
Dette vil forskarane finne ut av ved å undersøkje fisken si overordna hjartemorfologi, altså hjartet si utforming.
– Det dreier seg mellom anna om storleiken på ulike delar av hjartet, dei ulike delane sett i forhold til kvarandre og om hjartet har ein avvikande form, forklarer Lund.
Vi veit at trening er bra for fisk, så kanskje kan tøffare forhold gje fisken betre kondisjon?
– Ja, det er mogleg at vedvarande sterk straum og trim kan vere bra for hjartehelsa. Men det kan også tenkjast at fisken blir utsliten av å vere der, forklarer Lund.
– Særleg viss fisken er svak når den kjem frå settefiskanlegget, kan det tenkjast at den vil slite under slike tøffe forhold, seier Stormoen.
Innsikt fra ekkolodd og kameraer
PROHAV-prosjektet kombinerer biologisk innsikt med teknologiske innretningar.
– Vi skal sjå våre helsedata opp mot data frå ekkolodd som fortel oss om fisken som åtferd og rørslemønster, seier Lund.
Dei skal også samanlikne manuelle målingar med automatiserte målingar frå kamerautstyr i merden.
– Det kan gje oss informasjon om mellom annet sår, skjelltap og lus, forklarer Lund.
Skal samanlikne med tradisjonelt oppdrett
Forskarane har tatt prøver av fisken både på rolege dagar og i periodar med meir uroleg vêr.
– Vi ser at vinterstormen «Ingunn», til dømes, ikkje har ført til spesielt høg dødelegheit på desse anlegga, men når vi får analysert prøvene, vil dei fortelje oss om fiskehelsa blir påverka i tøft vêr, seier Stormoen.
I tillegg skal dei samanlikne resultata med analysar av fiskegrupper frå meir skjerma lokalitetar.
– Vi må sjå kva som er normalvariasjonen i tradisjonelle merdar på skjerma lokalitetar og sjå om desse eksponerte anlegga ligg inntil eller utanfor den referanseramma, seier Stormoen.
Krevande drift kan påverke velferd
Det er forholda på anlegga Kveitskjæret og Lønngrunnen i Trøndelag, knytt til forskingssentret Blue Revolution Centre, Lund og Stormoen skal forske på. Dette er anlegg som ligg omtrent 45 – 60 minutt med båt ut frå land, og som berre nyleg har blitt tatt i bruk, fordi dei har vore vanskelege å drifte.
Kveitskjæret er eit anlegg med straum i kategorien “ekstrem”, medag det er “moderat” bølgjeutsatt, medan det er motsatt på Lønngrunnen. Det er krevjande å kome seg ut til anlegga på dagar med uvêr, og det kan førekome kortare eller lengre periodar med nedetid på driftssystem. Dette kan påverke velferda til fisken.
– Det er vanskeleg å følgje opp fisken viss du ikkje kjem deg ofte ut til anlegget, så vi skal vurdere om velferda er god nok på desse anlegga, sier Lund.
Teknologi og biologi
Forskarane presiserer kor viktig det er å ta omsyn til fisken sin biologi når ein utforskar nye måtar å drive oppdrett på.
– Teknologiske innovasjonar er avgjørande for å utvikle nye løysingar, sånn som eksponert havbruk og havbruk til havs, men det er viktig at vi ikkje set i gang uten å undersøkje grundig korleis det påverkar fisken si helse og velferd. Det er vår rolle i dette prosjektet, seier Lund.
PROHAV blir leia av SINTEF Ocean. Samarbeidspartnarar er Havforskningsinstituttet, Deakin University, NTNU og NMBU.
PROHAV er finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
Les meir om prosjektet hos FHF.