Gjær kan være en nøkkel til framtidas bærekraftige laksefôr

Av Kristine Welde Tranås

Forskere ved NMBU har publisert den første matematiske modellen av laksen sitt stoffskifte. Modellen gjør det mulig å å si noe om hva som skjer i laksen når en for eksempel bytter ut fiskemel med gjær.
Foto: Shutterstock

Mette Hofossæters doktorgradsarbeid gir økt kunnskap om bruk av gjær som proteinkilde i fôr til atlantisk laks. Arbeidet viser at Cyberlindnera jadinii ikke gir negative konsekvenser for tarmhelsen hos laks.

I dag er akvakulturnæringen i Norge avhengig av importerte proteinråvarer. Skal næringen fortsette å vokse, fordrer det en vekst i fôrproduksjonen her hjemme.

– Ved å utnytte norske bioresurser, vil vi kunne redusere vår avhengighet av importerte soyabønner og fiskemel fra utlandet. I tillegg må en bærekraftig fôrproduksjon baseres på råvarer som ikke er beregnet for mennesker, sier Mette Hofossæter.

Hun har forsket på gjærsoppen Cyderlindnera jadinii for å finne ut om den kan være en mulig proteinkilde for laks.

– Denne soppen er ikke menneskemat, og å dyrke den på sukker fra trevirke kan bidra til å øke graden av selvforsyning.

Har studert laksens tarm

Målet med Hofossæters doktorgradsarbeid var å øke kunnskapen om hvordanCyderlindnera jadinii fungerer som en proteinkilde, med særlig søkelys på hvordan den påvirker laksen tarmhelse.

–  Alltid når vi skal introdusere nye fôrressurser til atlantisk laks må vi forsikre oss om at den nye fôrkomponenten ikke gir negative utslag på laksens tarmhelse og funksjon, som for eksempel dårlig fôrutnyttelse, vekst og i verste fall sykdomsendringer i tarmen, forklarer hun.

Tidligere studier har vist at Cybelindnera jadinii inneholder komponenter som kan ha en gunstig immunstimulerende effekt i tillegg til å være en god proteinkilde for laks.

Fôringsforsøk i flere faser

Hofossæter har gjort fôringsforsøk i både ferskvanns- og sjøfasen for å se hvordan soppen egner seg. Hun har undersøkt hvordan laksen responderer på fôret kort tid etter den har spist, og etter at det har gått litt tid. Hun har videre studert markører fra blodplasma for å se om det indikerte en systemisk respons mot diettene.

– Resultatene viste at det ikke var noen endring i struktur eller uttrykk på protein- eller gennivå i baktarmen hos fisk fôret med Cyberlindnera jadinii, sammenlignet med fisk fôret med fiskemelbasert fôr, sier Hofossæter.

Viktige funn

Videre viste analyser at Cynderlindnera jadinii hadde en viss immunmodulerende effekt ved endring av uttrykk på gen- og proteinnivå sammenlignet med fisk fôret med et planteprotein som er kjent for å forårsake betennelse i tarmen.

– Våre fôringsforsøk indikerer at Cyberlindnera jadinii kan brukes som proteinkilde i fôr til laks uten å gi negative konsekvenser for tarmhelsen. Det kan derfor spille en viktig rolle i arbeidet med å finne bærekraftige alternative proteinkilder til bruk i den norske oppdrettsnæringen.

Publisert - Oppdatert

Del på