Isotoplaboratoriet 1966

Isotoplaboratoriet ble bygget rundt 1966/1967. "Isotopen", som den kalles, ble lagt i tilknytning til Jordfagsbygningen som var under oppføring i samme periode. Leif Olav Moen var arkitekten.

Isotoplaboratoriet har et bruttoareal på 1590 kvm. Det ble finansiert av Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd, mens Jordfagsbygningen ble finansiert over statsbudsjettet.

Fagmiljøet startet med å benytte radioaktive nuklider i landbruksforskningen og var sterkt involvert i forskningen etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Miljøet har hatt en rekke EU-prosjekter innen radioøkologi, strålevern og beredskap opp igjennom årene. NMBU var vertskap for CERAD - et senter for fremragende forskning fra 2013 til 2023, finansiert av Norges forskningsråd. I perioden fra 1950 og framover ble det etablert gammakilder et par andre steder på universitetets område, og allerede i 1952 ble det første isotoplaboratoriet etablert i form av et lite skur. Et nytt anlegg, i litt større omfang, ble etablert på Norderås i 2003. Co-60 bestrålingskilde ble installert i 2003, og ble offisielt åpnet av daværende miljøvernminister Børge Brende. Anlegget ble oppgradert i 2012 og fikk navnet Figaro. I tilknytning til arbeidet som gjøres i isotoplaboratoriet er det også laget et laboratorium i fiskefjøset for mulig studier av opptak av radionuklider i fisk.

I 2023 fikk NMBU nye studieplasser øremerket nukleære fag. Samme år ble Isotoplaboratoriets fagmiljø en del av Norges nukleære forskningssenter (NNRC) sammen med Universitetet i Oslo (UiO) og Institutt for energiteknikk (IFE).

Poster som viser historien om isotoplaboratoriets virke
Poster som viser historien om isotoplaboratoriets virke. Foto: NMBU