Viktig for å redusere ulikhet og hindre samfunnsmessig kollaps, sier professor Camilla Ihlebæk.
NMBU-professoren mener vi kan redusere ulikhet og forebygge at samfunnet kollapser ved å styre etter livskvalitet på samme måte som økonomi:
- I et samfunn er menneskene den viktigste ressursen. Det at regjeringen nå lager en strategi for livskvalitet er helt nødvendig for å sikre en samfunnsutvikling som speiler befolkningen opplevelse av å ha gode liv.
Ihlebæk, som er instituttleder ved Institutt for folkehelsevitenskap ved NMBU, har bidratt i høringa av strategien som regjeringa nå utarbeider. Der tar hun til orde for å la livskvalitet bli en sentral parameter å styre samfunnsutviklingene etter, på lik linje med BNP.
Organisasjoner som OECD, Verdens helseorganisasjon WHO, og Nordisk ministerråd har lenge vært opptatt av livskvalitet. Hun forteller at her i nord har særlig Island og Finland ligget foran oss i å tenke på livskvalitet på samme måte som økonomi.
Mange faller utenfor målinger
Mye som angår mennesker kan måles objektivt, som temperatur og blodtrykk. Også faktorer som andel arbeidsledige, forventet levetid, utdanningsforskjeller og selvmord kan måles. Samtidig kan man ikke anta at folk har det bra bare fordi de har høy utdannelse for eksempel, så da må man spørre folk.
Mange kjenner nok til FNs årlige lykkeindeks. Her spørres befolkningen om hvor godt liv de føler de har, på en skala fra én til ti. Undersøkelser om livskvalitet er mer fininndelt og er et eget fagfelt. For eksempel i hvor stor grad man opplever fravær av smerte, personlig vekst, mestring, og muligheten til å leve etter indre verdier. Helsedirektoratet har nå blitt enige om hvordan livskvalitetsbegrepet skal forstås og måles.
- Helse og livskvalitet skapes der mennesker lever sine liv, altså i nærmiljøet. Derfor må det også tilrettelegges for at det måles på lokalt nivå, ikke bare nasjonalt, sier Ihlebæk.
Professoren sier det er systematiske forskjeller i hvem som svarer på slike undersøkelser. De med høy utdanning svarer oftere, de yngste og eldste svarer i mindre grad, og folk med innvandrerbakgrunn er underrepresentert. I tillegg har vi grupper som aldri får spørreskjemaene, som de som lever på utsiden av det vanlige systemet på grunn av for eksempel rus og psykiatri. Ihlebæk sier:
- Det viktig at man tenker nytt om hvordan få tak i disse gruppene, hvis vi skal bruke undersøkelsene som noe man skal styre politiske prioriteringer etter.
Hvordan bruke livskvalitetsmålinger i praktisk politikk
Det er nå en kobling mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven, så folkehelse må tas hensyn til i alle kommuneplaner.
- Her må også livskvalitet inn, fordi det er bredere enn folkehelse. Dette vil i praksis bety at når en kommune skal regulere et nytt område til næringsutvikling eller bolig, da vil man måtte utrede hvordan dette bidrar til livskvalitet, på lik linje med hensynet til truede arter og jordbruksarealer, sier hun.
Hun frykter at livskvalitet reduseres til fine honnørord, og ønsker politisk vilje til å styre etter en sånn parameter, og lage veiledere for budsjettprosesser.
Sosial bærekraft
Begrepet ‘bærekraft’ forbindes av mange med å redde klimaet og miljøet, men i tillegg kommer økonomisk og sosial bærekraft. Disse tre må ifølge FN ses i sammenheng for å avgjøre om noe er bærekraftig eller ikke.
Ihlebæk sier det er viktig med et stort fokus på klima og miljø, fordi den ultimate trusselen er at vi ødelegger livsgrunnlaget vårt. Samtidig vet vi ikke konsekvensene av at ressursene blir veldig skjevfordelt og at den sosiale bærekraften blir truet:
- Når vi får store forskjeller i livskvalitet så minker tilliten mennesker har til hverandre og til staten. Vi ser økende konfliktnivå på verdensbasis. I USA vil jeg si at det er på randen til kollaps og borgerkrig. I Norge har vi høy tillit, men er lett å ødelegge hvis vi får for store forskjeller. Da blir det fort ‘oss og dem’.
Hun sier at det ikke må være noen konkurranse mellom bærekraftsbegrepene:
- Hvis vi lager et samfunn der alle mennesker har gode liv, altså ikke at de skal leve i sus og dus, men der de mestrer livet og opplever det som meningsfullt, og opplever god helse og økonomisk trygghet, så får vi forhåpentligvis til de andre endringene som må til. Og et godt mål på et sosialt bærekraftig samfunn er livskvalitet.
NMBUs høringsinnspill til Nasjonal livskvalitetsstrategi (regjeringen.no)