Mer relevant praksis skal forberede lektorstudentene på skolehverdagen

Av Johanne Høie Kolås

Til rekruttering-2023-2024
Studentambassadører hos NMBU fotografert på diverse lokasjoner på campus.

NMBU gjør endringer i lektorutdanningen for å forberede studentene på hverdagen i skolen. Med mer relevant praksis og studentaktive arbeidsmåter håper de å gi studentene verktøyene de trenger for å trives og lykkes i læreryrket.

– Det er mange utfordringer i dagens skole. Vi kan ikke løse disse gjennom lærerutdanning alene, men vi kan forberede studentene våre så godt som mulig, sier Gerd Johansen, programansvarlig for lektorutdanningen ved NMBU.

Lektorutdanningen har ønsket et bredere perspektiv på lærerjobben utover det at studentene skal bli flinke til å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i fag.

– Dette er viktig, men dagens skole krever mer enn at studentene kun lærer å undervise i sitt fag, sier Johansen.

For at utdanningen skal forberede studentene på den faktiske arbeidshverdagen i skolen, har NMBU samarbeidet med både egne lektorstudenter og lærere ved Ås videregående skole.

Sterkere kobling til praksis

En av de viktigste endringene i lektorutdanningen er en enda sterkere kobling mellom teori og praksis. Dette inkluderer praksis tidlig i studiet, veiledning fra erfarne lærere, og emner med tett kobling til faktiske situasjoner studentene vil møte som lærere i skolen, som "Skolestart og elevrelasjoner" og "Tverrfaglig undervisning".

Hensikten er å studentene et innblikk i hvordan lærerjobben er og hvordan skolen fungerer fra en lærers perspektiv.

– Gode praksiserfaringer er noe av det aller viktigste å få til i en lærerutdanning fordi det ruster studentene til å stå i jobben som lærer, og hjelper dem å få en realistisk forståelse av hva det vil si å arbeide i skolen, sier Trude Setten ved Ås vgs.

Hun trekker også frem tverrfaglig undervisning som noe hun tror både skoleelevene og lektorstudentene vil ha nytte av.

– Ved å jobbe i klasseteam og tverrfaglig, håper vi at elevene i større grad vil se relevansen av alle fagene og at de henger sammen, slik at de blir mer motiverte, sier hun.

– Ved å jobbe tverrfaglig så får studentene planlegge, gjennomføre og vurdere opplegg sammen. De lærer av hverandre, får fylt på verktøykassen sin, testet ut og evaluert undervisningsopplegg og vurderinger med lærere som har en annen fagbakgrunn enn seg selv. De opplever en trygghet og støtte i hverandre i samtale med de samme elevene, sier Setten.

Studentaktive arbeidsmåter og medvirkning

I lektorutdanningen vil det også legges mer vekt på studentaktive arbeidsmåter og studentmedvirkning. Dette inkluderer å gi studentene mulighet til å gi konstruktiv kritikk og foreslå endringer – både i studiet og i skolen.

– Vi ønsker å styrke studentenes eierskap til studiet, sier Johansen.

Studentene skal få mulighet til å gi tilbakemelding til skolen om begrunnede endringer, bli med på å bestemme hvordan undervisning skal foregå, og bruke gruppearbeid for å øve seg på å delta i kollegium.

Bærekraft og demokrati

En viktig del av NMBUs visjon for lektorutdanningen er bærekraftig utvikling. Dette inkluderer en forståelse av bærekraft som omhandler natur, samfunn og mennesker.

– Vi vil gi studentene våre en ballast som gjør dem i stand til å arbeide i skolen som den er nå, men også være med på å forme fremtidens skole der bærekraft, folkehelse og demokrati er grunnleggende, avslutter Johansen.

Om lektorutdanningen ved NMBU

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås har utdannet lektorer i realfag siden 2005.
  • Studentene får mastergrad i et av realfagene og kompetanse til å jobbe som lærer i ungdomsskolen eller videregående skole.
  • Helt siden oppstarten har de hatt som målsetting å utdanne lærere som kan bidra til en bærekraftig utvikling.
  • Lektorstudentene ved NMBU er blant Norges mest fornøyde lærerstudenter.
  • Les mer om lektorutdanning i realfag ved NMBU her.

Publisert - Oppdatert

Del på