På videreutdanningskurs i skolehage får lærere utforske hvordan skolehager kan brukes til tverrfaglig undervisning, samtidig som de får praktisk erfaring og jord under neglene.
Lærere og skoleansatte fra hele landet har tatt turen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og skolehagen som ligger midt på campus. Her tilbys et videreutdanningskurs som utforsker hvordan skolehager kan brukes som en læringsarena for tverrfaglig undervisning.
– Vi kombinerer elementer fra dyrking, jordliv og hagebruk, med skole, undervisning og elevenes læring og utvikling. Det er utrolig spennende å utforske alle disse elementene her, sier Elisabeth Iversen, førsteamanuensis ved NMBU og ansvarlig for kurset.
Skolehagen som inkluderende arena
En viktig del av kurset er å jobbe med en hel-skole tilnærming. Her ser de på hvordan ulike aktører både i og utenfor skolen kan bli inkludert i skolehagen. Dette kan være alt fra å etablere en skolehage til å sørge for at skolehagen blir en varig del av skolens hverdag.
– Skolehagen er en grønn og mangfoldig arena med utallige muligheter. Alt fra arbeidsoppgaver knyttet til dyrkning, jord og kompost, til læringsoppgaver som observasjon, tegning og utregninger, sier Iversen, som er opptatt av læring i uterommet for en mer variert skolehverdag.
Tema for denne samlingen har vært «varig skolehage». Deltakerne har derfor jobbet med å lage en samlingsplass med epletrær og andre flerårige vekster. Der kan elever og ansatte samles på en skjermet plass for undervisning eller andre arrangementer i skolen.
– Vi ønsker å vise at det å etablere en skolehage må ses på som noe varig, og noe skolene må sette av ressurser til. Det skal vedlikeholdes og passes på, på lik linje med et innendørs klasserom, sier Elisabeth Iversen.
– Når man planter et tre, signaliserer man at skolehagen skal stå i mange år, sier hun.
Fordelen for skolen med å jobbe på denne måten er at det skaper et samhold rundt en felles visjon og retning. Skolehagen kan brukes utover undervisning, som for eksempel til samlingspunkter for personalet. Ikke minst kan det som dyrkes i hagen brukes til mat i skolekantinen.
– Vi ser at skolehagen kan engasjere lokalsamfunnet ved at foreldre og andre er nysgjerrige og bidrar inn i arbeidet. Skolehagen vokser seg gjerne utover, både når det gjelder undervisning, nye temaer og det å nå andre kollegaer og aktører i og utenfor skolen, sier Iversen.
Jord under neglene
Kurset kombinerer teori med mye praksis utendørs i NMBUs skolehage, VitenEnga. Skolehagen drives i samarbeid mellom universitetet og Vitenparken, et vitensenter som ligger på campus.
Her får kursdeltakerne praktisk kunnskap om dyrking – spesifikt planting av trær og nyttevekster – og jord under neglene.
Jiri Vana Stigen, universitetslektor og skolehagepedagog, går nøye gjennom hvordan man skal plante et epletre, med hjelp fra deltakerne. Det er mange steg som skal på plass for at treet skal trives. Deretter får lærerne i oppgave å plante trær selv, og spørre hverandre i gruppa mest mulig. Underveis får de tips til hva de kan snakke med elevene om i sin egen undervisning.
Deltakerne er godt fornøyde med kombinasjonen av kunnskap om pedagogikk og hagebruk, og skryter av engasjerte og kunnskapsrike kursholdere.
Tverrfaglig undervisning i skolehagen
Det er mange kompetansemål fra flere ulike fag som kan knyttes til temaer i skolehagen. I tillegg kan skolehagen rent overordnet være relevant for alle de tre tverrfaglige temaene i skolen – folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.
Skolehagen tilbyr også muligheter for å bruke digitale hjelpemidler som nyttige verktøy.
– Mange av lærerne som deltar underviser faktisk i matematikk, og mange av eksemplene lærerne bringer med seg er knyttet til dette faget, sier Iversen.
Underveis i kurset har deltakerne fått tips til hvordan de kan bruke skolehagen til tverrfaglige undervisningsopplegg.
– Innholdet har vært veldig relevant for min del. Det er godt å møte andre og det er viktig å få utfordret tanken om hva en skolehage kan inneholde og gi av læring, sier en av deltakerne.
– Imponerende
NMBU har lang erfaring med videreutdanning for lærere, men dette er første gangen NMBU arrangerer akkurat dette videreutdanningsemnet (VU-PPSK210) i skolehage, som vektlegger tverrfaglig undervisning og helskoleperspektiver. Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært veldig positive.
– Jeg er så fornøyd. Alt har vært relevant, sier en av deltakerne.
Rainer Ekseth er miljøarbeider på SFO og deltaker på årets kurs. Han skryter av sammenhengen mellom teori og praksis på kurset.
– Kurset har vært imponerende. Vi lærer av de beste, sier han, og fortsetter:
– Dette burde ha vært en fast del av undervisningen på barneskolen, for alle elever. Det er så viktig for oss å få denne forståelsen av hvordan ting henger sammen i naturen.
Mange av deltakerne er lærere i videregående skole, hvor kravet til elevenes læring er høyt.
– Skolehagen er en ypperlig arena for videregående elever, men det krever at det blir tydeliggjort at det som skjer ute i skolehagen også er læring, sier Iversen.
Ledige plasser på neste års kurs
Videreutdanningskurset i skolehage består av to fysiske samlinger på to dager på NMBUs campus i Ås, samt to digitale halvdagssamlinger. I tillegg skal deltakerne gjennomføre et utviklingsprosjekt ved egen skole og skrive en oppgave om dette. Kurset avsluttes med en muntlig eksamen basert på deltakernes egne prosjekter. Det er også mulig å ta emnet uten å ta eksamen. Deltakere som velger å ikke ta eksamen, får utdelt et kursbevis.
Takket være kombinasjonen mellom digital og fysisk undervisning, kommer årets deltakere fra naturbruksskoler, videregående skoler og grunnskoler over hele landet – noen helt fra Alta. Det er Elisabeth Iversen veldig fornøyd med.
– Vi ønsker å være en ressurs for lærere i hele Norge, ikke bare på Østlandet, sier Iversen.
Emnet gir 15 studiepoeng og er tilpasset for lærere i grunnskolen og videregående skole.
Det er fortsatt ledige plasser på kurset som starter høsten 2024. Les mer og meld deg på her!