Doktorgradsarbeidet til Erez Harpaz viser at under eksperimentelle betingelser kan smittsom skrantesyke overføres fra reinsdyr til sau. Arbeidet bidrar til viktig kunnskap for forvaltning av sykdommen.
Prionsykdommer angriper nervesystemet. De er alltid dødelige og kan ramme både mennesker og dyr. Sykdommene kan være smittsomme, sporadiske eller genetiske tilstander.
Sporadisk prionsykdom dukker opp spontant hos noen individer, uten at de har fått i seg prioner fra miljøet. De befinner seg i sentralnervesystemet hos eldre og gamle dyr, og kan ikke smitte direkte til andre dyr.
Felles for prionsykdommene er at det normale prionproteinet i cellene omdannes til en sykdomsfremkallende form som kalles prioner.
Kjente prionsykdommer er scrapie hos sau og geit, skrantesyke (CWD) hos hjortedyr, og Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker.
Studerte risikoen for norske dyrearter
Smittsom CWD har hatt betydelig innvirkning på hjortedyrebestander i Nord-Amerika. Den smittsomme varianten ble første gang påvist i Europa hos norske reinsdyr i Nordfjella i 2016, og senere har sporadisk sykdom blitt funnet hos hjort i Norge og elg i Norge, Sverige og Finland.
Erez Harpaz doktorgradsavhandling gir verdifull innsikt i risikoen CWD utgjør for småfe og hjortedyr.
– Dette arbeidet kan bidra til bedre forståelse og håndtering av disse alvorlige sykdommene i norske dyrepopulasjoner, sier han.
Smittsomt reinsdyr CWD kan overføres til sau
Forskningsarbeidet inkluderer tre hovedtema. Hovedmålet var å undersøke om reinsdyr-CWD kan overføres til sau.
– Ved hjelp av flere teknikker var vi i stand til å påvise små mengder prioner hos scrapie-mottagelige sauer som ble smittet med reinsdyr-CWD, forteller Harpaz.
Prioner ble funnet både i hjernen og i lymfeknuter, men sauene utviklet ikke typisk klinisk prionsykdom.
Beitende sau i Nordfjella er eksponert for reinsdyr-CWD
Videre dokumenterte forskerteamet at reinsdyr og sau har hatt overlappende beiteområder i Nordfjella, og beitende sau kan dermed være eksponert for CWD-smittestoffet.
Over 500 sauer og lam som beitet i Nordfjella-regionen, ble testet for CWD i endetarmen tatt ut under slakting. Prioner ble ikke påvist i noen prøver.
– Disse funnene, sammen med resultater fra den eksperimentelle studien, indikerer at det er liten risiko for at sau skal ta opp CWD-smittestoff fra miljøet og utvikle sykdom, sier Harpaz.
Elg, hjort og rådyr kan være mottagelige for CWD og scrapie
Forskerne undersøkte også hjerner fra fire norske hjortearter, samt sau og geit med ulike prionprotein-genotyper. De ble undersøkt in vitro for å evaluere hvor mottakelige de var for de norske prionsykdommene reinsdyr-CWD og scrapie.
De brukte prioner fra flere kilder. Prionene fra reinsdyr og sau var fra den smittsomme variasjonen, mens de fra elg og hjort var fra den sporadiske variasjonen. Resultatene viste at de smittsomme prion-isolatene fra reinsdyr-CWD og scrapie fra reinsdyr og sau var mer effektive til å smitte hjernevev enn de sporadiske isolatene som ble tatt fra elg og hjort.
– Disse forskningsdataene indikerer at alle fire naturlig forekommende hjortearter i Norge er mottakelige for CWD, noe som understreker viktigheten av fortsatt overvåkning av sykdommen, sier Harpaz.
