NMBU inviterte til en storslått to dagers festival med innovasjon i matproduksjon som tema. Den første dagen handlet om havbruk, den andre dagen var en del av et EU-initiativ som sikter inn på nye proteinkilder i kosten vår.
Festivalen var et samarbeid mellom fakultetene ved NMBU som jobber med akvakultur, teknologi og bioøkonomi.
Havbruk i farta
Aquaculture Innovation day, var tittelen på den første dagen – med nye innovasjoner i havbruk i sentrum. De 150 påmeldte, både i salen og på Teams, fikk et bredt innblikk i innovasjoner som skal gi fisken et bedre liv i fremtiden, med basis i et historisk tilbakeblikk. Dagen ble arrangert av Senter for Bærekraftig Akvakultur ved NMBU.
Arrangementet var delt inn i to seksjoner, nye teknologier i oppdrett og nye fôrmidler. Etter hver seksjon var det paneldebatt.
Men før de faglige innslagene var det en oppvarming med møtelederne Einar Wathne og Alf-Helge Aarskog, som begge har lang fartstid i oppdrettsnæringen.
Havbruksnæringen har alltid vært i modus av innovasjon og må være det for å kunne gjøre sin samfunnsoppgave, som er å sørge for sunn mat til en økende befolkning. Og at næringen er produktiv er det ingen tvil om.
─ Det blir produsert like mange laks i løpet av tre dager som vi produserer sau i løpet av et år, sa Aarskog.
Som en del av oppvarmingen hadde også en av Norges fremste innovatører i havbruksnæringen, Per Olav Skjervold, et energisk innlegg om utviklingen frem til i dag og de mest betydningsfulle innovasjonene.
─ Innovasjon er nye ideer, noe helt nytt eller en forbedring av noe som allerede finnes. De er basert på etterspørsel eller det å skape etterspørsel, sa Skjervold.
Innovasjoner som bør nevnes er konseptet med merd. I starten ble fisken produsert på land. RAS-anlegg er et annet og ikke minst tørrfôr og fôringssystemer.
Havbruksnæringen har en fantastisk historie her ved NMBU, og mange av gjennombruddene innen genetikk, fôr og teknologi har kommet nettopp fra NMBU.
Dagen bar preg av en bred tilnærming til innovasjon, fra de som har vært, til de nye ─ med en titt inn i fremtiden.
Hva er fremtidens teknologi innen akvakultur?
Næringen står overfor betydelige utfordringer knyttet til høy dødelighet. Spørsmålet er om fremtidige teknologiske nyvinninger kan bidra til å redusere dødeligheten og forbedre dyrevelferden?
Første foredragsholdere var fra Terravera Foundation. Elisabet Kjerstad Bøe, COE og Veronica Berntson ph.d ved NMBU og forretningsutvikler ved Teraverra. Tilhørerne fikk et innblikk i hvordan Terravera bringer forskning og industri sammen, og bringer forslag til løsninger. Terravera har som mål å skape trygge, effektive og bærekraftige løsninger.
Neste var førsteamanuensis Vasco Moto, NMBU med tema RAS-teknologi. Han trakk frem tre elementer han mener står sentralt. Disser er produksjon av større og sterkere smolt, økt biosikkerhet i systemene og gjenvinning og gjenbruk av næringsstoffer. Et viktig moment for å øke biomassen og redusere dødeligheten i sjøvannsfasen er nettopp å bruke sterkere og større smolt.
Så kom turen til bekjempelse av lakselus og Karoline Sjødal Olsen, CEO og grunnlegger av Blue Lice. Systemet inneholder undervannsfeller med lys som lusene tiltrekkes av. I tillegg til å tiltrekke seg og fange lusene i feller, blir det færre lus som formerer seg.
Siste foredrag i teknologidelen handlet om oppdrett til havs. Markus Antonsen, Aker Solutions presenterte Ocean cage, et nedsenkbart system designet for å tåle tøffe havmiljø.
Nye fôringredienser som ikke konkurrerer med menneskemat
Nye ingredienser er på vei inn i laksefôret, og vi fikk en titt på tre av dem.
Først ut i seksjonen om fôrmidler var Elin Kvamme som er «Global Aqua Director» ved Innovafeed, hvor de avler og bearbeider svarte soldatfluer til høykvalitets ingredienser i dyrefôr. En lovende fremtidig fôringrediens, for insekter har en formidabel evne til å omgjøre matavfall av lav kvalitet til verdifulle høyverdi fôringredienser.
Neste var professor og ansvarlig for akvakultur utdanningen ved NMBU, Turid Mørkøre, som snakket om behovet for nye fôringredienser og resultater fra et NMBU forskningsprosjektet med grasprotein i fôr til laks. Det er juicen fra grasproteinet som blir tørket, og dette gressmelet ble blandet i fôret i forskjellige mengder.
Siste ut i talerrekken var Siri V. Johnsen, eier og daglig leder ved G. O. Johnsen. Tema var encelle protein fra DSM-Firmenich. Proteinet omfatter alger, sopp, gjær og bakterier, som utnytter billige råvarer og avfallsmaterialer som karbon- og energikilder for å vokse.
Vi spurte tre bachelorstudenter i akvakultur om hva de synes om dagen
De var godt fornøyde både med innholdet og initiativet Innovation day. Først en fjær i hatten til initiativtaker Turid Mørkøre og de andre driftige folkene bak arrangementet.
─ Det er et veldig bra initiativ. Også det at de som jobber med dette studiet er ganske flinke til å sette i gang slike dager og invitere gjester som har nye ting å snakke om, en oppdatering på siste nytt, sier Petrin Nærland.
Ragnar Kløvtveit synes det er spesielt bra å ikke bare sitte i klasserommet og måtte pugge.
─ Mye nytt og dagen var veldig interessant. Vi fikk se ting som vi ikke har sett tidligere, spesielt Blue Lice. Se de nye tingene som kommer i industrien fremover og å bli oppdatert. Fint å se nye ting som faktisk er i bruk nå.
─ Akvakultur er ganske bredt, så bare det at det kommer noen og viser oss hva vi kan jobbe med i framtiden, kan jo sette ideer i oss om hva vi kan drive med i fremtiden, og det er bra, sier Sara Blomsø.
Akvanæringen har behov for innovasjoner, og disse tre studentene er bare tre av rundt 50 akvastudenter ved NMBU som snart tar fatt på oppgaven.