Skatteforsk støtter forslaget i stort og vi peker under på mulige endringer som kan styrke målet om å skattlegge verdiene som er skapt i det norske skatteområdet.
Denne teksten ble opprinnelig sendt som et høringssvar til Finansdepartementet.
- • Skatteforsk støtter forslaget om at det skal beregnes og betales skatt av aksjegevinster ved utflytting som ikke bortfaller etter en tid.
- • Utsettelsesperioden bør reduseres fra 12 til 7 år.
- • Bunnfradraget bør økes betraktelig, for eksempel til 1 million kroner.
- • Regler og praksis for verdsettelse på utflyttingstidspunktet bør avklares og kommuniseres bedre. Det bør videre vurderes om en forskriftsbestemmelse kan være hensiktsmessig.
- • Aksjebytte og annen omdanning med kontinuitet bør medføre at aksjene anses som endelig realisert.
- • Finansdepartementet bør i samråd med Skatteetaten utrede og tette evt. andre omgåelsesmuligheter.
Bakgrunn
Forslaget bygger på en grunntanke om at verdier «som opparbeides mens eier er bosatt i Norge, også skattlegges her». Det hersker betydelig forvirring i den offentlige debatten om bakgrunnen for og innretning av de foreslåtte endringene. Det er på sin plass å presisere at det ikke er en ny skatt som foreslås, men heller innstramming i regelverket av når en latent skatteregning faktisk skal betales etter utflytting fra Norge.
Den omfattende skattereformen i 2006 skapte sterke incentiver til å holde penger tilbake i selskapene ved å innføre skatt på utbytter og aksjegevinster (heretter aksjeinntekter) til privatpersoner samtidig som aksjeinntekter til selskaper ble skattefrie. Dette har ført til opphopning av penger i selskapssektoren og at reell ulikhet ikke er observerbar [1]. Det ble også lagt til rette for bruk av holdingselskaper via overgangsregler som ble benyttet i stort omfang [2], noe som senere har blitt ytterligere tilrettelagt for folk flest via aksjesparekontoer.
En svakhet har vært at man ikke har vært tydelig på at urealiserte gevinster i selskapssektoren medfører en skatteforpliktelse som skal betales. Man har også vært på etterskudd med å tette smutthull. Incentivene er å konsumere i selskapet i stedet for å utbetale aksjeinntekter [3] og å flytte til utlandet for å unngå den latente skatteregningen helt.
Dette har delvis vært forsøkt motvirket gjennom en utflyttingsskatt. Se for eksempel Skatteutvalget (NOU 2022:20), seksjon 8.7.2, om hvordan dagens regler muliggjøre å unngå endelig skatteplikt på latent aksjeinntekt gjennom utflytting. Utvalget mener også at dagens utflyttingsregler gir et insentiv til å utsette eierskatt på ubestemt tid ved å tilbakeholde overskudd i selskapssektoren gjennom holdingsselskaper.
Regjeringen forslår nå bl.a. å avgrense betalingsutsettelsen ved utflytting til 12 år og å utvide utflyttingsskatten til å også omfatte aksjespare- og fondskontoer.
De foreslåtte innstrammingene i regelverket er i tråd med prinsippene i internasjonale skatterett og politikk som har vært vedtatt og diskutert i de siste årene i fora som G20, OECD, og EU-kommisjonen. Det har blant annet vært en utvikling innenfor EU-retten i retning av større anerkjennelse av at verdier som er opparbeidet innenfor en stats beskatningsområde kan skattlegges der.
Utsettelsesperioden
Vi mener at utsettelsesperioden bør reduseres fra 12 til 7 år.
Nåværende regler var vurdert opp mot forholdet til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Den gang ble EØS-reglene forstått slik at de bare aksepterte skattlegging ved utflytting hvor det dreide seg om salg innen kort tid etter utflytting, slik at en kunne regne med at utflyttingen var motivert av hensynet til å selge aksjene skattefritt eller med lav skatt i utlandet.
I dag er personlig skattyter som eier aksjer i norske eller utenlandske selskap som det knytter seg latent skatteplikt til, skattepliktig til Norge som om aksjene var realisert siste dag før skatteplikten til Norge opphører etter intern norsk rett eller når skattyter anses bosatt i annen stat etter skatteavtale. Den beregnede skatten bortfaller i sin helhet hvis skattyteren igjen blir ansett skattemessig bosatt i Norge. Etter omstendighetene kan Norge beholde beskatningsretten til gevinsten opp til vel åtte år etter den faktiske utflyttingen. Dette vil være tilfelle der skattyter har vært bosatt i Norge i minst 10 år før utflyttingen, og skattyter flytter til et land Norge ikke har skatteavtale med [4].
Skatteutvalget (NOU 2022:20) mener at en utsettelsesperiode på 7 år (i lik linje med reglene i Tyskland) vil bidra til en harmonisering av reglene om utflyttingsskatt for fysiske personer med reglene om utflyttingsskatt for eiendeler. Samtidig gir denne perioden nok fleksibilitet for de som vil ikke betale med en gang ved utflytting.
Bunnfradraget
Vi mener bunnfradraget bør økes betraktelig, for eksempel til 1 million kroner.
I dag utløses utflyttingsskatten kun i de tilfeller samlet gevinst for alle skattepliktige aksjer (fratrukket fradragsberettigede tap) overstiger 500 000 kroner. Det står i høringsnotat at regelendringene skal gjelde kun for de som har netto gevinst eller tap som overstiger 500 000 kroner (s. 45). 400 personer overskred denne grensen mellom 2012-2021 ifølge Finansdepartementet. Grensen for overføring er satt til 100 000 kroner i forslaget som ble sendt til høring.
Forslaget utvider typer av latente gevinster som omfattes av utflyttingsskatt ved også å inkludere aksjespare- og fondskontoer. Dette vil kunne øke administrasjonskostnadene ved ordningen betraktelig, både for skatteyter og Skatteetaten, og kan skape unødig motstand mot regelverket.
Administrasjonskostnadene ved oppfølging av utflytta skatteyter over mange år samt faktisk innkreving av skattepliktig beløp er betraktelige og øker ved antall personer som omfattes av utflyttingsskatten. Når skatteyter er flyttet er Skatteetaten avhengig av samarbeid med utenlandske skattemyndigheter for å kreve inn skatten ved forfall, noe som er både tidkrevende og kostbart. Antallet av slike anmodninger om innkreving til utenlandske skattemyndigheter forventes å øke gjennom de skjerpede reglene for utflyttingsskatt.
Et økt bunnfradrag vil kunne hindre at tettingen av flyttehullet går ut over folk flest, samtidig som det kan redusere administrasjonskostnadene.
Fastsetting av markedsverdi
Vi mener regler og praksis for verdsettelse på utflyttingstidspunktet bør avklares og kommuniseres bedre. Det bør videre vurderes om en forskriftsbestemmelse kan være hensiktsmessig.
Ved utflytting skal aksjer verdsettes til markedsverdi. Hvordan dette gjøres for unoterte aksjer er et grunnleggende problem i mange sammenhenger. Skattemessig formuesverdi på unoterte aksjer er ofte lavere enn markedsverdi. Skjønnsmessig vurdering basert på skattemessig formuesverdi kan innebære at skjønnet som utøves ved fastsettelse av markedsverdien kan gi vilkårlige utslag.
Praksis for skjønnsfastsettelse av verdier av unoterte aksjer ved utflytting er basert på skattyters egne opplysninger, som ifølge Skatteetaten aksepteres i de fleste tilfeller.
Den offentlige debatten rundt skjerpede regler i utflyttingsskatten ser ut til å ha vært preget av uro rundt verdivurdering av aksjer, og da spesielt i oppstartselskaper. Det er behov for ytterligere avklaringer rundt dette.
Omgåelsesmuligheter
Vi mener at aksjebytte og annen omdanning med kontinuitet bør medføre at aksjene anses som endelig realisert.
For eksempel viser Tax Justice Norge i sitt høringssvar til en bindende forhåndsuttalelse (Saksnummer 6/2023) [5] som nevner at aksjene i et norsk holdingselskap kan byttes mot vederlagsaksjer i et sveitsisk selskap uten beskatning for aksjonærene, altså at betalingsutsettelse på fastsatt utflytningskatt videreførtes på vederlagsaksjene med kontinuitet etter aksjebyttet. Dette smutthullet bør tettes og aksjene i slike tilfeller anses som endelig realisert og beskattes deretter.
Finansdepartementet bør i samråd med Skatteetaten utrede og tette evt. andre omgåelsesmuligheter.
Konklusjon
Skatteforsk støtter forslaget om at det skal beregnes og betales skatt av aksjegevinster ved utflytting som ikke bortfaller etter en tid. Men vi mener utsettelsesperioden bør være kortere enn de 12 årene som nå er foreslått og heller settes til 7 år. Vi mener også at bunnfradraget bør økes, metoder for verdsetting bør avklares og at mulige omgåelsesmuligheter bør utredes og tettes.
[1] A.Alstadsæter, M.Jacob, W.Kopczuk, K.Telle (2016, 2023): Accounting for Business Income in Measuring Top Income Shares: Integrated Accrual Approach Using Individual and Firm Data from Norway. NBER Working Paper No. 22888, 2016. https://www.columbia.edu/~wk2110/bin/InequalityConsolidated.pdf
[2] A.Alstadsæter, W.Kopczuk, K.Telle (2019): Social networks and tax avoidance: Evidence from a well-defined Norwegian tax shelter. International Tax and Public Finance 26(6), 1291-1328. https://www.columbia.edu/~wk2110/bin/Alstadsaeter2019_Article_SocialNetworksAndTaxAvoidanceE.pdf
[3] A.Alstadsæter, W.Kopczuk, K.Telle (2014): Are Closely-Held Firms Tax Shelters? Tax Policy and the Economy 28, 1-32. https://www.columbia.edu/~wk2110/bin/CloselyHeldTPE.pdf
[4] NOU 2022:20 – «Et helhetlig skattesystem»
[5] https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/bfu/aksjebytte-og-utflyttingsskatt/
Uheldigvis ble en gammel versjon av beskrivelse av gjeldende rett sendt inn til høringen dato 21.05.2024. Dette ble straks rettet dato 24.05.2024 ved at setningen "Den beregnede skatten bortfaller i sin helhet hvis aksjene ikke er realisert innen fem år etter at skatteplikten til Norge opphørte." ble tatt ut. Dato 21.06.2024 ble også setningen "Når skattyter flytter til et land Norge har skatteavtale med, begynner femårsfristen å løpe fra det tidspunkt skattyteren i henhold til skatteavtalen anses bosatt i tilflytningsstaten" fjernet, som var følgefeil.