På barrikadene for ren energi og bedre surdeigsbrød

Vi møter Nils Rusås Ruud (32) hjemme i Fredrikstad. Han har klargjort noen surdeigsbrød til steking.

Selv om vi er der for å diskutere fornybar energi, har vi tid til å prate litt om hvordan interessen for gjærbakst stammer fra utdanningen han tok ved NMBU.

Det var gjennom erfaringene fra studiet at Nils virkelig fikk øynene opp for surdeigsbrød og baking, noe som resulterte i at han ble med på Bakemesterskapet som gikk på NRK våren 2024.

Formler og prosent = surdeigsbrød

I sin egen blogg, Brødhue, baker Nils alt fra surdeigsbrød til pizza. Han ble hektet på baking gjennom interessen for matematikk og naturfag. Med å bruke de to kan han ‘løse’ bakingen gjennom prosenter og tall.

̶ Når jeg lærte meg metodene og formlene og systematikken i baking, så var det noe som gikk ganske raskt å lære seg, nettopp fordi det ga så mye mening når du ser det i sammenheng. Så, ingeniørutdannelsen ble egentlig en trigger til interessen, i tillegg bruker jeg det for å finne systemer, gjøre eksperimenter og forstå prosessene på en litt mer detaljert måte enn de fleste kanskje har interesse av.

̶ Jeg digger jo selvfølgelig å bake, og så er jeg et konkurransemenneske, så Bakemesterskapet passet veldig bra. Jeg visste jo at jeg ville stille litt svakt på en del felt, for jeg kan bare gjærbakst og surdeig, egentlig. Men da blir det en liten utfordring med meg selv, for hvor mye klarer jeg å få til?

Brukt naturområde kan omgjøres til areal for fornybar energi

Profesjonelt ønsker Nils å utrette noe godt for samfunnet. Han tok en femårig master i miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU og i fjor kapret han jobben i Østfold Energi.

Som prosjektutvikler leter han etter arealer, helst i Østfold, og helst arealer hvor naturen allerede er brukt på et vis. Målet er å bruke arealene til å produsere solkraft.

̶ Jobben innebærer å se i kart for å lete etter nye områder, ha dialog med grunneiere, snakke med entreprenører og rådgivere, og teknisk arbeid på PC med forskjellige programvare for å få bedre økonomi og det tekniske til å gå rundt i de prosjektene som jeg er med å utvikle.

Arbeidet er basert på at man skal ha en bærekraftig utvikling i samfunnet. Selve grunnpilaren i utdanningen hans og i den nåværende stillingen er bærekraft. Vi spør kjapt om han har tatt med lærdom om bærekraft fra NMBU inn i den nye rollen.

̶  Jeg tenker det gjelder å ha et helhetlig bilde på bærekraft i forhold til, for eksempel, arbeidsvilkår, naturmangfold og andre hensyn i samfunnet, ikke bare klima. Klima er selvfølgelig en stor del av bærekraft, men bærekraft er mer enn det. Slike holdninger har jo blitt utviklet på NMBU, så jeg tenker tittelen de setter for seg selv med «bærekraftsuniversitetet», stemmer ganske bra.

Innvirkningene av ren energi for samfunnet

For at verden skal kunne kutte i utslipp trenger man å bytte ut dagens fossile energi med fornybar energi, òg produsere mer fornybar energi for å gjøre andre typer tiltak, samtidig som vi har en økning i velstand i verden.

̶ Derfor er fornybar energi nøkkelen til det vi skal få til fremover. I Norge har vi en kraftbalanse med utlandet og internt i forskjellige prisområder. Hvis denne balansen blir forskjøvet får man situasjoner som i 2022 med dyre strømpriser, men det kan også skje det motsatte, som i 2020, hvor man hadde rekordlave strømpriser. Det å kunne ha forutsigbarhet for industri, privatpersoner og de som bygger ut ny fornybar energi er veldig viktig.

Sør i Europa har man begynt å støte på begrensninger, hvor man ser perioder med negative strømpriser. Nils forklarer at dette er et signal om at det f.eks. produseres mye solkraft midt på dagen, samtidig som andre energikilder er tilgjengelig og billige. Å få kraft-puslespillet til å gå opp er viktig. Samtidig trenger Norge ny fornybar energi for å holde rikets priser på et stabilt nivå.

Fremtidens energibalanse

Hvordan verdens energibalanse kommer til å se ut om 20 år, er kanskje ikke mulig å forutsi, men Nils har en tanke om at verden kommer til å ha vesentlig mer solkraft enn i dag. Han tror spesielt det vil bli bygd ut på tak og gjennom bakkemonterte prosjekter. Han bruker litt tid på å tenke over hvordan verdens kraftbalanse kan komme til å se ut.

̶ Vi har nok mer vindkraft innen 20 år. Da har man også fått mye mer vindkraft på havet. På land kommer det nok moderate mengder, ettersom det finnes en stor folkelig motstand som kan gjøre det vanskelig å realisere det vi egentlig trenger.
Nils tror også at kjernekraft kan bli realisert i Norge. Kjernekraft produseres ved hjelp av fusjon, og er en omdiskutert måte å produsere energi. Selv om det er omdiskutert, tror Nils det kan være med på å løse fremtidens utfordringer innen kraftproduksjon.

̶ Innen 20 år tror jeg vi kan ha noen kjernekraftverk i Norge, også. Kjernekraft er en viktig bidragsyter med kolossale mengder stabil energi. Så jeg tenker det er bra og viktig at noen jobber med det i Norge òg, ikke bare utenlands. Vi kommer til å løse det på den ordentlige, norske, måten, slik at man unngår de negative konsekvensene som man kan se historisk sett. Jeg tror det kommer til å bli gjort trygt, og jeg tror vi kommer til å håndtere avfallet på en fornuftig måte.
Om Norge bruker tiden vi trenger på å gjøre det riktig, tror Nils vi kan få mer fornybar energi innen 15 til 20 år.

Norge trenger mer solkraft, vannkraft og helst en del vindkraft for å realisere Norges klimatiltak. Det blir også viktig å spare energi der man kan.
Han tror mye kan løses med automatisering og smartere styring av dagens forbruk.

̶ Men, det handler ikke alltid om penger, så det må inn riktige midler på riktig sted på riktig tid. Det er jo ikke noe Norge alltid klarer å løse så godt.

Klimamål som en samfunnsoppgave

I likhet med EU har Norge som mål å redusere utslippet av klimagasser med 50-55% innen 2030.

Metodikken i EU og Norge er litt annerledes, men Norges klimaplan for 2021-2030 innebærer blant annet kvoter og avgifter, elektrifisering av transportsektoren og stor satsing på klima- og miljøvennlige transportløsninger.
Nils tror ikke politikere eller offentligheten skjønner helt hva det er samfunnet må gjennom for å nå klimamål, og hvor mye fornybar energi Norge og verden trenger, eller hvor mange tiltak som må til.

̶ Det kommer til å koste enten penger, eller livskvalitet. Norge og verden har ventet lovlig lenge med å gjøre de tiltakene som trengs. Jeg tror politikere og regjeringen ikke helt skjønner hvor mye det haster, og at de ikke tar det helt inn over seg.

̶ Norge har tatt vanskelige valg før, og vi har fått til store ting, men jeg savner litt den ordentlige stå-på-viljen hos politikere over tid for å redusere klimagassutslippene vi har. Vi har bare kuttet 5% siden 1990; det er jo rett og slett flaut. Vi får ikke tale på internasjonale konferansen fordi vi ikke henger med, og vi produserer olje som slipper ut mange ganger våre egne utslipp. Vi har blitt hyklerske når det kommer til klima.

̶ Jeg tror ikke vi skal peke på enkeltmennesker, men vi skal peke på enkelte politikere og partier som ikke tar dette inn over seg.

Nils poengterer at det er ikke så mye ett enkeltmenneske kan gjøre, men at det handler om hvordan samfunnet jobber mot å løse klimakrisen, og at man begynner med politikerne.

Han tror det er mange i samfunnet som er klare for å ta i et tak for klimaet. Med de riktige insentivene har man sett at folk kan endre vaner, kroneksempelet på dette er elbilpolitikken og måten folk har respondert på det

Fornybar energi i norsk kontekst

Det er flere land som satser hardt på fornybare energikilder på forskjellige skalaer og metoder som vi kan lære av.

̶  Man skal ikke lenger enn til Sverige før de får bygd ganske mye mer solkraft og vindkraft enn i Norge. Tyskland har hatt en politisk vilje som er noe å se opp til. Selv om jeg er helt uenig i nedstengingen av kjernekraft, så har de i hvert fall turt å ha standpunkt og stå i det over tid.

̶  Danmark får til masse utbygging, men så må vi sette det i norsk kontekst alltid. Vi er jo litt annerledeslandet på nesten alt mulig. Noen ganger er det riktig, andre ganger burde vi kanskje herme mer. Utenfor Europa blir konteksten ofte ganske annerledes. USA har helt andre skalaer og problemer enn det vi har her. Vi har en økonomi som kan bære det meste av kostnader. Til syvende og sist handler det om vilje.

En grunnmur for karrieren

Nils ser tilbake på tiden sin ved NMBU med gode minner. Gjennom karrieren sin har han opplevd at arbeidsgivere har hatt et godt inntrykk av miljøfysikkstudentene ved NMBU. Som alumn, kaller han miljøfysikkstudenter fra NMBU «litt sjeldne».

̶  Man lager ikke miljøfysikkstudenter på samlebånd.

Han opplever også at arbeidslivet har lyst på den kompetansen de opparbeider seg på NMBU. Man kan jo velge et litt unikt løp selv: Alle velger sitt eget løp og dyrker de interessene de har innenfor feltet.