Jordfagsbygningen 1971

Jordfagsbygningen sto ferdig i 1971 og rommet da Institutt for jordkultur og Institutt for jordbunnslære med Statens jordundersøkelser.Hele 3. etasje og deler av underetasjen var rutinelaboratorium for jordanalyser for norsk landbruk. I 1987 ble denne virksomheten overtatt av Det norske myrselskap og senere Jordforsk, samtidig som de forskningsmessige delene av laboratoriet ble igjen som Norges landbrukshøgskoles (NLH) ansvar. Dette medførte en del ombygging i underetasjen.

Både Jordfagsbygningen, som i 1966 på tegningene kalles Jordinstituttene og Isotoplaboratoriet, er tegnet av arkitekt Leif Olav Moen. Bygningen har et bruttoareal på 6100 kvm.

Jordfagbygningen blir, i Byggenytt mai 1970, beskrevet som et høyt spesialisert laboratoriebygg som inngår som det første ordinære bygget i NLHs utbygging av laboratoriebygg. Det understrekes at det er lagt betydelig vekt på å normalisere funksjon og behov for å oppnå et bygg mest mulig tilpasset framtidige endringsbehov, uten større driftsforstyrrelser og omkostninger. Laboratoriene ble derfor lagt med alle tilførsler vertikalt ved vindusvegg, ved annenhver akse. Alle avtrekkskap er lagt til kjernen i bygget.

Bygget er reist med prefabrikerte søyler og plass-støpte dekker. Isotoplaboratoriet ble av sikkerhetsmessige grunner lagt i egen fløy.

Byggekostnadene beløp seg til 11,5 millioner.

Historien om bygningen

Jordfagbygningen ble bygd på bevilgninger direkte over statsbudsjettet. Det ble bevilget henholdsvis 6, 5 og 4 millioner kroner for de tre årene 1969, 1970 og 1971. Prosjektet ble ledet av Statens bygge- og eiendomsdirektorat, som utlyste oppdraget i 1963.

Heldigvis er det ansatte som fortsatt husker hvilke funksjoner som var i bygningen og hvordan det var å jobbe i bygningen på 1970-tallet. Dette gjør det mulig å samle litt av historien rundt bygningen. En av dem er Tore Krogstad.

– Bygningen var planlagt for stor aktivitet på klimaregulert forskning og vekstforsøk.  Det ble bygd tre store rom med temperatur- og lysstyring i underetasje og kjeller, og to mindre vekstrom med lysregulering for planteforsøk i underetasje og 1. etasje. Rommene var i aktivt bruk til på slutten av 1980-tallet. I dag (2024) er det kun ett klimaregulert vekstrom igjen i kjelleren.

Bygningen hadde også et godt utstyrt mekanisk verksted i kjelleren. Her var det metalldreiebenk, store bormaskiner og sager for reparasjon av feltutstyr. Dette ble på 1990-tallet flyttet til Låven på Kjerringjordet.

Det ble også lagt vekt på å ha stor og god lagerplass for jord og planteprøver fra forsøkene. Egne lagerrom i kjelleren ble bygd, og de brukes fortsatt, forteller Tore Krogstad.

Han legger til, at det tidlig var problemer med bygningen. Kvaliteten på bygget var så som så, og allerede etter kort tid måtte det gjøres en vesentlig endring for laboratoriene. Anlegget for destillert vann var etablert på loftet og vannledningen derfra og nedover i bygget var lagt med dårlig isolasjon på yttervegg. Vannet frøs om vinteren og en relativt stor jobb måtte utføres, for å legge rørene frostfritt inne i bygget.

Oppgradering og oppussingstiltak i bygningen

• Ventileringsanlegget for laboratoriene er skiftet ut to ganger etter 1990.
• Laboratoriet i 3. etasje ble revet i 2008 og etasjen ble stående tom. I 2024 disponeres hele bygningen av MINA.
• I 2015/2016 ble det gjort tiltak for 9 millioner. Det ble bygd opp et undervisningslaboratorium med forelesningsrom
  • bygd opp et nytt laboratorium for jordfysikk og jordbiologi, gjort en oppgradering av toaletter i kjeller, 1. og 2. etasje,  flyttet kjølerom fra 1. etasje til kjelleren, oppgradering av kantine og kjøkken samt etablering av stille-, møterom og datarom i underetasjen                                                                                                                                                            

Detaljer om rehabilitering av Jordfagsbygningen 2016

Jordfagsbygningen var nedslitt og hadde utfordringer med vinduer og fasader. Det ble derfor satt i gang et større prosjekt for å bedre dette.  For å få bedring i ventilasjonen, ble det nødvendig å rive hele den teknisk etasje som var på taket, og bygge nytt. Over 20 tonn med betong ble hugget opp og kastet ned fra taket. Det viste seg også at det var større skader og problemer med fasaden enn først antatt. Det ble derfor nødvendig med mer omfattende tiltak enn det som var planlagt.  Bygningen trengte utbedring i forhold til tilgjengelig for å tilfredsstille dagens krav. Prosjektet hadde som mål å gi en mer universell utforming av inngangsparti og tilgang til de ulike etasjene.

3. etasje hadde stått tom, siden laboratoriene ble tatt ut. I denne etasjen ble det etablert til fleksibelt arbeidsplassareal som lett kan gjøres om til undervisningsareal.

Det ble brukt 60 millioner på tak, fasader og ventilasjon og 10 millioner på reatablering av 3. etasje.