TF-kvartalet, 1950 og 1960-tallet  

Historikk 

Tidlig på 1900-tallet lå jordene langstrakte langs riksvei 152. De ga rikelig plass til en utbygging for forsknings- og undervisningsaktivitet.  
 
På 1950-tallet ble det satt opp to mindre bygninger på det området vi i dag kaller campus øst. Det var en tidlig versjon av de to bygningene som vi i dag kaller Fløy 2 og Fløy 3. 

 I 1964 ble det satt opp ytterligere tre store fløyer. De kalles i dag Fløy 1, Undervisningsfløyen og laboratorie- og øvingsfløyen og er hovedbygningen i TF-kvartalet. Alt dette skulle huse Landbruksteknisk Institutt (LTI), som var etablert i 1947 og var et selvstendig institutt under Landbruksdepartementet, og Norges landbrukshøgskoles (NLH). Det var fagmiljøene innenfor bygg-, hydroteknikk- og maskinlære som skulle holde til her. Fløy 1 var en del av Marshallhjelpen og ble finansiert av oljeselskapet Caltex. Bygningen ble satt opp med bomberom og med det formål å kunne gjøres om til sykehus i krise eller krigstid. 

I 1965, 1967 og 1968 kom det diverse garasjer på området. Det var det vi i dag kaller Fløy 4 og Fløy 5. Alle disse bygningene ga bygningskomplekset navnet LT-kvartalet. Dette navnet sto seg helt til 1991. 

Startskuddet for en mulig sivilingeniørutdanning ved NLH  

Det var en stor omorganisering ved NLH på begynnelsen av 1990-tallet, 35 institutter ble til 12. 

Dette medførte blant annet at fra 1. januar 1991 ble Fysisk institutt slått sammen med Institutt for bygningstekniske fag, institutt for hydroteknikk og institutt for maskinlære. Disse NLH-instituttene var samlokalisert og ble slått sammen med Landbruksteknisk Institutt (LTI), til Institutt for tekniske fag. LTI hadde på den tiden dårlig økonomi på grunn av nedgang i studenttall og oppdrag. 

Fysisk institutt hadde sine kontor i 1. etasje i Urbygningen. De hadde sitt instrumentmakerverksted i store deler av kjelleren samme sted. Bygningene på campus øst måtte utvides, før instituttet kunne flytte opp dit. 

Instituttleder for Institutt for tekniske fag, Anders Nygaard, var drivkraften bak å få bygget en ny etasje over fløy 2 og forlenge den. Utbyggingen var nødvendig for at Fysisk institutt i 1992 kunne flyttes fra Urbygningen til TF-kvartalet. Instrumentmakerverkstedet ble lagt i forlengelsen av fløy 2.

Ifølge notat av 17. 06. -91 – saknr. 91-326-7, var ombyggingen budsjettert til å koste 1 250 000 NOK. 

Sivilingeniørutdanning 

Krefter ved NLH mente det var viktig å samle de tekniske miljøene, fordi de hadde planer om å opprette en sivilingeniørdanning. Da samlingen av de tekniske fagene og fysikkfaget var et faktum, ble det starten på sivilingeniørutdanningen ved NLH.  Initiativtakerne til utdanningen var blant annet Vidar Thue-Hansen, Are Aastveit og Erik Plahte.

 
Fløy 1 var satt opp i betong med murpuss og var på ca 3300 kvm (BRA). Det var en tre-etasjes bygning med kjeller og noe teknisk areal på taket. Bygningen var tegnet av arkitekt Bjarne Sandbakken. 
 
Bygningen har med ulikt mellomrom vært utsatt for noe oppussing både innvendig og utvendig. Etter drøye 50 år var det behov for utbedring. Totalrenovering av den delen som er parallell med RV152, ble gjennomført i 2017 og 2018. 

 
TF-kvartalet fløy 1, 2018 

Hvem holder til i TF-kvartalet på 2000-tallet? 

Rundt 2003 ble det gjennomført en ny omorganisering i forbindelse med overgang til universitetsstatus. Deler av Institutt for matematiske fag og hele Institutt for kartfag ble slått sammen med Institutt for tekniske fag til Institutt for realfag og teknologi. Lærerutdanningen ble en del av dette instituttet kort tid etterpå. I forbindelse med dette ble det gjort en ombygging av Fløy 3, som gikk fra å være maskinhall til kontorer og læresaler. Denne investeringen kostet ca. 10 millioner kroner. 

I 2016 ble UMB til NMBU og universitetet innførte fakulteter. Institutt for realfag og teknologi ble til Fakultet for realfag og teknologi. Fakultetet har hatt en stor økning i antall studenter og ansatte. 

Vekst og utvikling medfører at det er viktig at rehabiliteringsprosjekt resulterer i fleksible arealer og og nye arbeidsformer og metoder som gir økt kapasitet på arbeidsplass- og studentareal innenfor de fysiske og økonomiske rammene som er tilgjengelig. Dette ble gjort i noe grad under totalrehabiliteringen av fløy 1. 

Totalrehabiliteringen 

TF-kvartalet er ikke vernet, men hovedfløyen har et tidstypisk arkitektonisk 1960-tallsuttrykk, som universitetet ønsket å beholde. Arkitekten fikk derfor en bestilling på at rehabilitering av eksisterende fløy og eventuelle påbygg skulle opprettholde og understøtte samme uttrykk. 
 
Bygningen var slitt og det viste seg at det var nødvendig å skifte ut ganske mye av anlegg og bygningsdeler. Dette var viktig for at bygningen skulle kunne brukes i nye 40 til 60 år. Det ble vedtatt å gjennomføre opsjonen på oppføring av kantinetilbygg. Dette gjorde at prosjektet og prosjektrammen ble utvidet, og den totale kostnaden økte vesentlig. Prosjektet kom på 140 millioner. Fløy 1 er nå på 4100 kvm (BRA). 

Det ble søkt om oppgraderingsmidler fra Kunnskapsdepartementet. De ga et tilskudd på 35 millioner. Enova ga et tilskudd på 700 000,- for energieffektiviserende tiltak i bygningen.  

Dette var et totalentrepriseprosjekt som ble ferdig til planlagt tid. Det var godt samarbeid mellom entreprenør, arkitekt Øystein Midtbø fra ØKAW As (senere Fabel arkitekter), andre underleverandører og universitetets prosjektgruppe. Prosjektet hadde en stram tidsplan, og måtte stå klart til undervisningen startet i august 2018.  

 
Hva ble gjort? 

Fløy 1 ble strippet nesten ned til betongkonstruksjonen utvendig og det ble flyttet og revet noen innervegger. Deretter ble bygningen bygget opp igjen. Det ble etablert en ny teknisk 4. etasje og et påbygg som inneholder møterom, kantine og vrimleareal. Når det bygges på en ny etasje, og eller tilbygg, er det viktig å beregne eksisterende bygnings tåleevne. Man må være sikker på at eksisterende bygning tåler det som legges til. I dette prosjektet ble det bygget lett, ved å bruke massivtre som bærende konstruksjon i påbyggene. Selv om man valgte massivtre, måtte deler av eksisterende bygningsmasse forsterkes. Entreprenøren valgte, i samarbeid med universitetet, å styrke bærekonstruksjonene med utvekslingsbjelker i stål og lettvekts-armering av karbonfibre. Disse fibrene er synlige i betonggulvet i 4. etasje, for at de skal kunne brukes i fakultetets undervisning. 
 

Teknisk rom bygget for å kunne brukes i universitetets undervisning 

Teknisk rom er et rom hvor det er lagt godt til rette for drift, men også for læring. Ytterveggen er en 100 kvm stor glassvegg med solcellepanel som man ser utenfra og innenfra. Det er laget en lang gangbru, slik at studenter kan se de tekniske systemene. De kan se materialvalg i konstruksjon og forsterkning med karbonfibre, og de kan sitte ved en pult for å følge med på driftsinformasjon fra kontrollpanelet. 
 
Det er etablert et felt med 130 kvm solcelller på taket. Dessverre har det vært problemer med å få solcellene til å virke. Det er gjort en ny investering i 2024, for å få i gang energi-produksjonen. I tillegg er det anlagt et mindre felt med sedumtak, det vil si et grønt tak med sedumplanter som skal håndtere overvann. 
 

Miljø, ombruk og gjenbruk 

Det som kunne bli ombrukt, ble ombrukt:  

• Betong i bærekonstruksjon og en del teglstein fra innervegger som måtte flyttes ble ombrukt.  
• Vinduene ble skiftet. De nye vinduene har minst 5 lag og en U-verdi på 0,29, mens veggene har 0,18. Noe som resulterer i vesentlige mindre varme- og kuldelekkasjer. 
• Sorteringsgraden på byggeplass var på 95%. 
• Byggeplassoppvarmingen ble gjort med fjernvarme og entreprenøren benyttet utslippsfrie brakker i riveprosessen. 
• Overvannshåndteringen gjøres i et åpent løp, i området ved kantine og hovedinngang. 
• Arealeffektivisering ble mulig da det viste seg at bærende vegger ikke var der man trodde og man kunne endre på romstrukturen og få mer lik og effektiv størrelse på rommene. 
   

Informasjonen om bygning og prosjekt er hentet fra Eiendomsavdelingens bygningsarkiv og prosjektinformasjon.