Varmesentralen 1953 

Varmesentralen var ferdig i 1953, med den hensikt å være en sentralfyr for meieriet i Meieribygningen og for flere av høyskolens bygninger. Den høye pipen var et landemerke og røyken fra den, var tydelig bevis på at fyringen var i gang. 
 
Varmesentralen er en av de fredede bygningene på campus. Den er bygget i teglstein og har gule rutete vinduer. Dette følger opp stilen fra Meieribygningen som ligger ved siden av. Varmesentralen ble oppført i 1949-1953. Meieribygningen, pilotanlegget og fyrhuset (Varmesentralen) er et sammenhengende anlegg oppført etter tegninger av arkitektene Morgenstierne & Eide. 

Varmesentralen er en del endret og tilbygd, og er enklere utformet enn Meieribygningen. Den har saltak i stedet for valmet tak og mangler detaljering av gesimser og takutstikk. Varmesentralen er derfor plassert i verneklasse 2, mens Meieribygningen er plassert i vernekasse 1. 

Fyrhusforbindelsesbygningen er oppført i teglmur, og har et maskinprøverom. Fyrhuset er oppført i teglmur med personalrom og maskinrom. I første etasje er det rom for damp- og varmekjele. Tak-konstruksjonene er valmtak av tre. Alle tak er tekket med tegl. Det er kjeller under bygningen, som til sammen har et bruttoareal på 1100m2. 

I 1957 ble det bygget et tilbygg til fyrhuset, med kjeller i betong og overetasje i tegl. 

Det ble oppført en ny pipe i 2002 / 2003. 

 
Fra dampkjel til pellets 

Etter hvert gikk universitetet over til å fyre med pellets. Den høye skorsteinen fikk da en ventilasjonsfunksjon og det var stort sett damp som kom ut derfra. Helt til 2014 var varmesentralen i drift. Varmesentralen var altså hjertet i produksjonen av varme til meieri, arbeidsareal, fellesareal, undervisningsareal og laboratorier i 70 år.  

Denne produksjonen burde egentlig kalles nærvarme. For produksjonen ble gjort av universitetet selv, men siden sentralen er utenfor de bygningene den sendte varme til, og varmen overføres via vann i isolerte rør, går det nok under kategorien fjernvarme. 
 
I noen år før 2014, ble det gjort en del utbedringer på rørene knyttet til fjernvarmenettet. Statskraft overtok rørnett og produksjonen og bygde fjernvarmesentral på festet tomt på campus i 2014-2015. Universitetet er forpliktet å knytte seg til dette nettet. Fra ca. 2020 er alle de store bygningene på campus knyttet til fjernvarmeoppvarming, det vil si over 90% av arealet er oppvarmet med fjernvarme. 

 
Varmesentralen har stått omtrent ubrukt siden 2014. Bygningen ligger sentralt og er vel egnet til å bygges om til andre formål som universitetet trenger. Det er tidligere laget en studie som viser hvordan dette kan brukes som undervisningsareal. 

Informasjon om bygningskonstruksjoner er hentet fra verneplanen 2018. 

Kilder

• Verneplan for UMB. Bygninger og park i det sentrale universitetsanlegget. Del 1. UMB 2006. Side 47-49. 
• St.meld. nr. 10 1958, s. 339. 
• Norges Landbrukshøgskole, 1859 - 1959: s 440.