KA-bygningen / Kassa nova 1960 / 2022

KA-bygningen fikk navn etter funksjonen bygningen hadde da den ble satt opp. Den ble satt opp i 1960 som et laboratoriebygg for kjemisk analyse (KA). Laboratoriet ble tatt i bruk i januar 1961.

KA-bygningen på UMB brukes i dag av landskapsarkitekt av ILP
Den opprinnelige KA-bygningen ble tatt i bruk i 1960. Foto: Håkon Sparre

KA-bygningen

Den opprinnelige KA-bygningen har tre etasjer pluss kjeller og bruttoareal på rundt 2000 kvm i 2017. Bygningen ble tegnet av arkitektene Kjell Ullring og Henning Zernichow. Det er flatt tak, betongkonstruksjon og med en fasade i gul teglstein.

Tore Krogstad er kjemiprofessor og har vært lenge ved NMBU. Han har gjemt på notater og skriv og har et særdeles godt minne. Han forteller at grunnen til at forskere ønsket et samlet laboratoriebygg ved NLH, var at behovet innen både uorganiske analyser, fôranalyser og analyser av pesticider hadde økt, og forskere så at dette ville bli enda viktigere framover. Ikke minst så de at antall typer analyser og parametere ville øke. I tillegg var laboratoriene som var i bruk, etablert i lite egnede lokaler.

Kassa nova
Nytt inngangsparti til KA-bygningen i 2012. Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Fram til 1950-tallet hadde laboratoriet hatt en omflakkende tilværelse. Det var først lokalisert i kjelleren på Tivoli. Etter 1900 ble det bygd opp et laboratorium i Urbygningen, for så å bli flyttet til Tårnbygningen fra 1932. Det ble nedsatt en komite som konkluderte med at det måtte bygges et sentralt analyselaboratorium som samlet alt i hensiktsmessige lokaler. Dette var trinn to i laboratorieutviklingsplanen. Trinn en var Jordfagsbygningen, som skulle huse laboratorium for jordanalyser som var bygd opp ved Statens Jordundersøkelse.

Analyser ble sett på som svært viktig både i forskning og utdanning og ble etablert allerede når Den høiere landbruksskole i Ås startet i 1859. Analysearbeidet før 1960 ble ikke alltid utført under strenge HMS-krav, og selv om forskere arbeidet med syredamp og løsemidler, var avtrekksskap og ventilering ofte mangelfullt.

Finansiering av bygningen

KA-bygget hadde et bebygd areal på 480 kvm og en samlet gulvflate på 1930 kvm. Utgifter til reising av bygget var på 1,96 millioner kroner, og i tillegg kom utgifter til utstyr på 210 000 kroner. Kostnadene ble dekket med bevilgninger fra Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd med 1,35 millioner kroner og med 0,82 millioner kroner direkte over statsbudsjettet.


Fra KA-bygningen til Kassa nova (2022)

For å kunne romme den aktivitet som Fakultet for landskap og samfunn (LANDSAM) hadde behov for, ble det prosjektert og budsjettert med rehabilitering av fasader og tak på eksisterende KA-bygning og et tilbygg på ca. 1600 kvm.  Det ble søkt midler fra Kunnskapsdepartementets (KD) avsetting til «frie oppgraderingsmidler», og NMBU fikk tilslag på 30 millioner. Prosjektet i sin helhet kom på drøye 100 millioner kroner.

Kassa nova under rehabilitering i 2022.
Kassa nova ble det nye navnet på KA-bygningen. Arbeidet ble påbegynt i 2021.

Arkitekt Odd Øverdahl, som satte sitt preg på utformingen, beskrev det arkitektoniske uttrykket slik:

"KA-bygningen består av tre hovedelementer, det er eksisterende bygg, studiobygg med tegnesaler og et sammenbindende fellesrom. De tre delene danner et harmonisk hele med slektskap i materialitet og rytme, men framstår samtidig som tre tydelige enheter.

Den gjennomgående kledningen er i bord av malmfuru. Det legges opp til stående stolper mellom vinduene og liggende over dekkeforkant og gesims. Variasjoner i vindusformater og proporsjoner markerer på en tydelig, men stillferdig måte, forskjellen på nytt og gammelt. Den eksisterende KA-bygningen beholder sitt uttrykk, men får ny fullverdig fasade. Vindusåpningene er gjort større, med brystningshøyde i pultnivå og en horisontal sprosse som markerer opprinnelig brystningshøyde. Studiobygget får karakter av et atelier med store vindusflater, lav brystning for god kontakt med landskapet og godt dagslys. Det sammenbindende fellesrommet skjærer seg inn studiobygget og legger seg delvis utenpå eksisterende bygg. På den måten oppstår en helt ny inngangssituasjon og en vestibyle med en skala som passer det utvidete programmet. Huset får her et sentralt samlingspunkt med et trappeamfi som også kan brukes til undervisning og møter."

Gjennom hele prosjektet ble det lagt opp til så miljøvennlig og bærekraftig arbeid og løsninger som mulig.  Ved å velge fleksible løsninger og legge opp til bruk av moderne undervisningsmetoder, klarte man å redusere arealene med 779 kvm, i forhold til opprinnelig rom og funksjonsplan. Bygningen består av 75 kontorarbeidsplasser og 200 studentarbeidsplasser.

Gjennomføringsfasen startet høsten 2021. Prosjektet ble gjennomført under koronapandemien, med stigende priser og lang leveringstid, hvilket medførte at prosjektet ble noe dyrere enn planlagt.