Meieribygningen 1953
Fra 1859 ble det bygget og utviklet et gårdstun, med smie, låve, vognskjul, stabbur, boliger med mer i området rundt Andedammen. I tillegg til teglsteinsbygningene var det altså et stort trehusmiljø i dette området. I 1945 brant driftsbygningen (låvens hovedfløy) fra ca. 1892 ned. Branntomta ga plass til de fasiliteter Meieriinstituttet trengte. Meieribygningen ble tegnet og planlagt. Den fikk samme orientering og liknende volum som driftsbygningen som brant ned.
Meieri, forsøkslaboratorium og arbeidsplasser
Meieribygningen, pilotanlegget og fyrhuset er et sammenhengende anlegg oppført etter tegninger av arkitektene Morgenstierne og Eide. I 2024 omtales bygningskomplekset på følgende måte; Meieriet og pilotanlegget omtales som Meieribygningen, og Fyrhuset omtales som Varmesentralen.
Meieribygningen er oppført i betong og forblendet med granitt og tegl. Bjelkelag er av betong og takkonstruksjon er av tømmer. Taket er et valmet utkraget sperretak tekket med tegl. Bygningen er delvis preget av sveitsiske former, muligens som en henspeiling på sveitsiske meieritradisjoner.
Bygningen ble oppført i perioden 1949-1953 og skulle huse Meieriinstituttet og Forsøksmeieriet. Byggekostnaden var på 6,7 millioner kr. Bygningen har et bruttoareal på 9500 kvm.
Meieribygningen og Forsøksmeieriet avløste meieribygningen fra 1901. Den bygningen er også vernet, den har i dag navn Meierimuseet.
Meieriproduksjon var sentralt for omsetning og produksjon av melk og melkeprodukter og derav et viktig fagområde for Norges landbrukshøgskole (NLH). Jarlsbergosten er utviklet i disse lokalene. Modernisering og effektivisering av produksjonen var ikke minst viktig i etterkrigstiden. Satsingen på dette området ledet til etablering av meieriskoler rundt omkring i landet.
Bygningens opprinnelige innhold
Laboratoriebygget ble oppført i Trondheims hulmur, med kjeller som inneholdt garderober, maskinrom, arkiv. Underetasje med bibliotek, møtesal og laboratorier, første etasje med auditorier, kontorer og laboratorier, annen etasje med kontorer og laboratorier.
Etasjeskillene er av betong og grunnmurene, som er av betong, er delvis forblendet med granitt. Takkonstruksjonene er valmtak av tre. Alle tak er tekket med tegl.
Meieriet ble oppført i kompakt teglmur, med kjeller for ostelagre, undervisnings- og forsøksrom. I første etasje produksjonsrom, maskinhall og maskinprøverom. I annen etasje kjøletanklager, forsøksrom og kontorer.
Dekor og detaljer
Meieribygningen har mange forseggjorte detaljer. Eikedøren på melkerampen er et kunststykke, og kunne like godt vært inngangen til en kirke. Om du ser godt etter, ser du at på fasader og dører er det mange fantastiske dekorfelt og fargedetaljer. Dersom du står på melkerampen og legger hodet bakover, ser du, under takoverhenget, forseggjorte fargefelt. De vakre utelampene et riktig bilde på 1950-tallets stil i Europa.
I 1992 ble det påbygd en etasje på mellombygget, slik at forbindelseskorridoren over taket ble innebygget.
På 2000-tallet er det gjort flere endringer i plassering av kjølerom og tilpasninger til moderne fasiliteter for meieri- og matproduksjon inne i bygningen.
Kilder
- Verneplan for UMB. Bygninger og park i det sentrale universitetsanlegget. Del 1. UMB 2006. Side 47-49.
- St.meld. nr. 10 1958, s. 339.
- Norges landbrukshøgskole, 1859 – 1959, s. 440.