Smia 1859 

På midten av 1800-tallet ble det bygd opp landbruksbygninger i området ved Svanedammen. Verksteds- og smiebygningen var en av disse. Den besto av to deler med et åpent midtparti, og var 60 ganger 17 alen. Den ble oppført 1859 som snekkerverksted, smie, bryggerhus, bakeri og lager, dvs. som driftsbygning for både skole- og gårdsdriften ved Den høiere landbruksskole i Ås. Bygningen har gjennom årene også hatt en rekke andre funksjoner. Den har inneholdt både meieri, bolig, kontorer og bokhandel i 1987. 

I bygningens midtrom, som opprinnelig åpnet seg ut mot sørvest, sees en tidligere yttervegg i utmurt bindingsverk. Innvendig finnes det bevart opprinnelige og synlige trekonstruksjoner. 

Bygningsbeskrivelse 

Smia er en langstrakt bygning i en etasje, oppført i bindingsverk utmurt med rød teglstein som er innrammet i dekorativt falset og gulmalt treverk. Bygningen har saltak med stort utstikk i en type sveitserstil. En bygningsutforming som var meget vanlig i nyttearkitektur og landlig bebyggelse i Tyskland, og populær i Norge fra midten av 1800-tallet.  

Bygningen utgjorde et visuelt bindeledd mellom driftstunet, som den var en integrert del av, og inntunet, hvor den dannet en avslutning på tun-hesteskoen. Plasseringen ved Svanedammen (kalles Andedammen i dag) ga den en funksjon som tunets fjerde side og en flott avslutning på tunet og Svanedammen. 

Bygningens historikk  

Smia hadde et opprinnelig åpent midtparti i sørvestre langvegg der bryggepanne og bakerovn var plassert. Det var rom for bryggerhus og bakeri i bakkant. I den nordre enden var det snekkerverksted og smie. I 1862 var det til sammen åtte rom som inneholdt forskjellige verksteder og oppbevaringssteder for gårdsredskaper (grunnplan fra 1881, NMBUs tegningsarkiv; Fortegnelse over Statens Eiendommer, 1862, s. 14). 

Fra 1863 til 1867 var Smia midlertidig i bruk som meieri, angivelig i snekkerverkstedet (notat Erik Langdalen 20.10.1987, Riksantikvarens arkiv). 

I 1880 inneholdt bygningen sju rom med funksjoner som snekkerverksted, smie, baker- og vaskerom, ett større arbeidsrom for oppbevaring av saker for eksperimentalfeltet med mer. Innenfor dette lå et kammer og mot baksiden et rom for botanisk og forstsamling. På loftet var det et arbeidsværelse med kakkelovn for håndverkere, resten av loftet var lager for snekkermaterialer. (St.prop. nr. 20 1884, s 58). 

Midlertidig meieri

Det skjer stadig endringer. Rom for eksperimentalfeltsaker og samlinger i søndre ende blir innredet til meieri i 1882-1883. Tegning fra 1881 (NMBUs tegningsarkiv) for ombygging til meieri, viser et yste- og vaskerom, og meierskens boligværelse i fronten og melkelager og gang på baksiden. Sørøstre gavlvegg ble sannsynligvis nå murt om til eksisterende utseende uten bindingsverk, uten vinduer i 1. etasje og med to vinduer i 2. etasje. Det ble to arbeidsværelser i søndre loft isteden for ett (1885). To kvistværelser i søndre ende var bolig for kvegrøkteren (St.prop. nr. 39 1886, s. 57; 42 1889, s. 43 og St.meld. nr. 10 1898, s. 77). Meieriet ble flyttet til ny bygning i 1901. 

I 1911 besto 1. etasje av snekkerverksted, smie, beslagstall, slakterom, rom for oppbevaring av vindusglass, bolig for vaskekone og et rom for onnearbeidere. På loftet var det to rom for fjærkrerøkteren. Resten var materiallager (St.meld. nr. 10 1913, s. 255). 

I 1930 hadde de to rommene for blikkenslagerverksted overtatt for vindusglasslager og rom for onnearbeidere. Vaskekoneleiligheten oppgis til stue, kjøkken og gang. I de to værelsene på loftet bodde ugifte arbeidere (St.meld. nr. 10 1932, s. 290). 

Det åpne midtpartiet ble innbygget i 1950-årene (Notat Erik Langdalen 20.10.1987, Riksantikvarens arkiv). Bygningen inneholdt i 1955: Smie, snekker- og blikkenslagerverksteder, redskapsrom, lager mv. På loftet var det to hybler (St.meld. nr. 10 1958, s. 335). 

Taket ble reparert, og østsiden av taket ble forsynt med ny takstein av tegl ca. 1982 (notat Erik Langdalen 20.10.1987, Riksantikvarens arkiv). 

Bokhandel

Smia ble foreslått rehabilitert til studentenes bokhandel og kopisentral i 1984. Dette ble utført i 1987 under ledelse av professor Erik Langdalen og i samråd med Riksantikvaren. Nye koblete vinduer lignende de gamle ble satt inn, ny utvendig trapp ble etablert, sekundære vegger ble revet, himling frilagt og supplert, gulvene bygd opp til samme nivå og ytterveggene innvendig isolert og kledd med rupanel (notat Erik Langdalen 20.10.1987, Riksantikvarens arkiv). 

I 2019 ble den vestre siden av taket rehabilitert med utbedring av undertak, utskifting av sløyfer og lekter og mye av den gamle taksteinen ble renset og lagt på igjen. Ødelagt takstein ble erstattet med tilsvarende takstein fra lager. I 2024 er det fortsatt bokhandel og trykkemuligheter i Smia, som per i dag har et bruttoareal på 825 kvm. 

Kilde: 

• Verneplan for UMB. Bygninger og park i det sentrale universitetsanlegget. Del 1. UMB 2006. Sidene 28-31. 
• Norges landbrukshøgskole, 1859 - 1959.