Bevaring av villrein, bærekraftig hytteutvikling, gjenoppretting av kulturlandskap: Gjennom feltstudier har studenter undersøkt muligheter for bygdekommunen Bykle.
Kommunen Bykle i Setesdalen har store muligheter og ressurser innen vannkraft, kulturarv, friluftsliv og reiseliv. Hit reiste i høst en tverrfaglig studentgruppe fra NMBU for å bruke sin kunnskap på reelle utfordringer. For utfordringer finnes også i Bykle: Befolkningsnedgang, press på hyttebygging, ansvaret for å forvalte Norges sørligste villreinstamme, et svinnende jordbruk og kulturlandskap som gror igjen.
Med kompetanse innen stedsutvikling, regionplanlegging, næringsutvikling og vern av natur- og kulturressurser leverte studentene kreative forslag til løsninger for kommunen.
Les rapporten: Bærekraftig planlegging av villreinfjell, lokalsamfunn og fritidslandskap i Bykle kommune (pdf)
Tett samarbeid med kommunen
Kurset Regional landskapsplanlegging og lokalsamfunnsutvikling lar studenter jobbe med reelle caser. Hvert semester reiser studentene til en utvalgt region i Norge. Her skal de undersøke lokalsamfunnets muligheter og problemstillinger innen planlegging, forvaltning og utvikling.
Studentene kommer fra studieprogrammene innen landskapsarkitektur, by- og regionplanlegging og naturbasert reiseliv.
– Det å jobbe tverrfaglig er en viktig komponent i kurset, forklarer Knut Bjørn Stokke ved Institutt for by- og regionplanlegging ved NMBU. Han er emneansvarlig sammen med Morten Clemetsen fra Institutt fra landskapsarkitektur.
– Sammen med det å treffe folk i felt, i reelle situasjoner og med reelle problemstillinger, får studentene en unik sjanse til å forberede seg på yrkeslivet. Der er det en viktig ferdighet å kunne samarbeide med både lokalbefolkning og fagfolk fra andre disipliner, sier han.
Stokke vektlegger at tett samarbeid med lokalbefolkning har bidratt til gode resultater fra feltstudiene.
– Plansjef i Bykle kommune, Signe Sollien Haugå og andre lokale nøkkelpersoner har hjulpet studentene i arbeidet, blant annet ved å foreslå informanter til de ulike temaene. Valget av Bykle vokste fram gjennom samtaler med tidligere fylkesmiljøvernsjef i Vest-Agder Erling Vindenes, forteller han.
– Vi retter en stor takk til Haugå og Vindenes for stort engasjement og støtte i forkant og underveis i feltuka i Bykle.
Inspirasjon
Studentene ble delt inn i seks tverrfaglige grupper. På bakgrunn av en intensiv feltperiode leverte hver av gruppene en rapport, med utgangspunkt i lokalsamfunnet og landskapet i Bykle.
De seks oppgavene har tatt for seg:
Stedsutvikling i kyrkjebygda Bykle: Hvordan kan Bykle tydeliggjøre sin posisjon i Setesdalen ved å bruke kulturarv som driver i stedsutviklingen? Gruppen undersøkte hvorvidt UNESCO-status for immateriell kulturarv kunne bidra til verdiskaping i bygda.
Jordbrukets kulturlandskap og lokal matproduksjon: Jordbruk er i ferd med å forsvinne, og dermed gror også kulturlandskapet igjen. Gruppa så blant annet på hvordan samarbeid med nabokommuner kunne styrke jordbruket. Et konkret forslag er besøksgård i det populære Hovden-området.
Turisme og friluftsliv i villreinfjellet: Hvordan skal man bevare en sårbar villreinstamme og samtidig styrke bærekraftig besøksforvaltning i Bykle? Gruppa foreslo tiltak for å øke kunnskapen om villreinen, og en sterkere styring av ferdsel i villreinområdet.
Bærekraftig hytteutvikling: Bykle kommune er en stor hyttekommune, og særlig på Hovden er det bygget mange hytter. Gruppa foreslo nye føringer for eksisterende og nye hyttelandskap. I Bykle finnes også mange ubebodde støler som er i ferd med å forfalle, og gruppa foreslo å bruke stølene som utgangspunkt for en ny type hytteturisme.
Bærekraftig reiselivsutvikling på Hovden: Studentene så at villreinen er viktig i å skape lokal identitet. De foreslo strategier som å øke sosialt samvær mellom lokalbefolkning, turister og hytteeiere, og øke kunnskap om Hovdens villrein for å styrke stedsidentitet og vern.
Vassdraget Otra: Gruppa undersøkte hvordan elva, som er sterkt regulert på grunn av omfattende kraftutbygging, kan videreutvikles og være en ressurs for lokalbefolkningen og besøkende. Gruppa foreslo blant annet å løfte fram lokalhistorien om vannkraften, og utvikle stoppesteder og møteplasser langs elva.
Stokke forklarer at studentene får ganske frie tøyler når de jobber fram mulighetsstudien, men den må ha faglig grunnlag i en gjennomført analyse av landskapsressursene for det valgte området.
– Det er opp til kommunen hvorvidt de vil bruke innspillene videre, men uansett mener jeg det i oppgavene finnes mye som kan gi inspirasjon og nye impulser, sier han.