Da Thea Skiaker og Synne Tafjord skulle finne seg praksisplass sommeren etter veterinærstudiets første år, fikk de en opplevelse de aldri glemmer.
– Praksisen vi fikk i Nord-Norge gjør at jeg nå vurderer å flytte dit etter endt studie og jobbe som produksjonsdyrveterinær, forteller Thea Skiaker.
Hun og studievenninnen, Synne Tafjord, brukte litt ekstra tid på å finne seg praksisplass etter første året som veterinærstudenter på Veterinærhøgskolen.
Ønsket nye opplevelser
Thea forteller at de ønsket å reise et helt annet sted hvor de også kunne få brukt naturen og få noen gode naturopplevelser. Så da falt valget på Nord-Norge. Begge studentene er fra Østlandet, har erfaring med hest og tenkte på å jobbe med smådyr etter endt studie. De tankene har endret seg nå.
Gjennom Norsk Landbruksrådgiving avdeling Nord fikk de kontakt med flere bønder som ønsket å ha studentene på jobb de fire ukene praksisen varer. Valget falt på en melkebonden Finn H. Hokland, i Melbu, Nordland som hadde egen leilighet over fjøset, og en stor melkekubesetning. Hokland hadde både plass og jobb til begge studentene hele praksisperioden.
– Det er viktig å gi veterinærstudentene innsikt hvordan det egentlig er å drive med stordyr. Mat må vi ha hver dag. Hvis vi skal drive med stordyrproduksjon, må vi ha et apparat rundt som fungerer, sier Finn H. Hokland.
Hokland gård tok for første gang imot veterinærstudenter sommeren 2022. Senere har gården tatt imot studenter sommeren 2023, og vil også være praksisplass sommeren 2024.
Fikk se bredden i yrket
– Jeg er opptatt av at studentene skal få et reelt bilde av hvordan alt fungerer. Samtidig vil jeg gi dem innsikt i hva jobben som veterinær kan bestå i, sier han.
Thea forteller at Hokland var opptatt av å lære bort alt han kunne.
– Vi ble satt inn i alt om drifta. I tillegg ordnet han slik at vi fikk dratt til en fjørfegård og sett eggproduksjon, vi fikk reise ut på oppdrettsmerd, besøke en smådyrklinikk og være med en produksjonsdyrveterinær på jobb, sier hun.
Nyttig med innsikt i bondens hverdag
Synne nikker og forteller at hun mener en slik praksisperiode er svært viktig for veterinærstudiet.
– Vi får erfaring med produksjonsdyr gjennom studiet, men vi trenger også innblikket i gårdshverdagen for bonden, sier hun.
– Ja, jeg har fått en utrolig respekt for bonden. Alt de står i, alle arbeidstimene de legger ned, utdyper Thea.
Kan godt ha lengre praksis
For Hokland har det å ha praksisstudenter i fjøset også vært en ressurs i en travel tid. Etter en liten innkjøringsperiode ble studentene god arbeidskraft. Han mener likevel at fire ukers praksis kan være for kort.
– De store dyrene krever mye, og det kan være verdifullt og legge litt ekstra tid på å få erfaring med dem, sier han.
Vurderer å jobbe med produksjonsdyr
Ingen av studentene hadde erfaring med kyr fra før. Erfaringen har gjort begge trygge på kyrne, deres kroppsspråk og behov.
– Jeg har blitt veldig glad i kuer etter dette! sier Thea.
Synne er enig og forteller at også hun nå vurderer produksjonsdyrveterinær som karrierevei når studiene er ferdige.
– Vi fikk så god innsikt i de produksjonsdyrveterinærs arbeidsdag. Veterinærene på Sortland jobber mye sammen og har faste møtepunkter, sier hun.
For både Synne og Thea ble sommeren 2022 full av arbeidstimer i fjøset, turer i Nordlands fantastiske natur og minner for livet.
– Det var en drømmeopplevelse. Folkene, stedet, været og dyrene. Skikkelig fint, sier Synne.
