I doktorgradsarbeidet sitt har Raúl Jiménez-Guerrero sett på forekomsten av og plasseringen til de mørke flekkene som fører til nedklassing av laksefileter.
Konklusjonen av forskningen viser at ribbeins- og muskelskader er hovedårsaker til at mørke flekker oppstår i laksefileter. De fleste sitter i fremre bukdelen av fileten, og det er i dette området at en finner flest brukne og skadede ribbein, i tillegg til muskelskader. Skadene kan opptre enten i ribbein, muskel, eller begge deler. De mørke flekkene ser ut til å ha en rundere form når skadene sitter nærme ryggraden, mens formen er flatere for flekker som sitter lenger nede på bukdelen.
Dybdeanalyse ved mikromorfologiske metoder og genuttrykk viste gjentakende skadeprosesser og forsinket heling av det skadde vevet. Måten fiskens immunforsvar reagerer på påvirker utviklingen av de mørke flekkene.
B-celler, som spiller en viktig rolle i immunforsvaret, beveger seg hovedsakelig fra innvollsfettet og fileten til de mørke flekkene, trigget av ukjente antigener. I senere differensieringsstadie, ble aktiverte B-celler fra de mørke flekkene spredt til nyre, innvollsfett og milt.
Mørke flekker forekommer oftere og er større hos fisk oppdrettet i store merder i sjø enn i små kar. Det betyr at miljøet fisken vokser opp i påvirker hyppigheten av vevsskader og avsetning av mørke pigmenter i det skadde vevet. Det er kjent at sammensetningen av fôret påvirker utviklingen av mørke flekker. Denne avhandlingen viser at også fôret i tidlige livsfaser (under smoltifisering) påvirker muskel og skjeletthelse i matfisk, og antakelig også utviklingen av mørke flekker.
Før dette arbeidet ble mørke flekker kun betraktet som et kosmetisk problem, ikke som et velferdsproblem. Denne avhandlingen viser en sammenheng mellom mørke flekker og fysisk stress, som kan kobles til nedsatt fiskevelferd.
Raúl Jiménez-Guerrero forsvarer sin avhandling: "Mørke filétflekker i atlantisk laks - betydningen av ribbeinsavvik, miljøfaktorer og lokale immunresponser", ved NMBU 19. januar 2024.