Om prosjektet

• Bakgrunn

  Samfunnet etterlyser mer fornybar energi. Sasmtidig er det økende vitenskapelige bevis for at vindturbiner er en særlig trussel mot flaggermus.

  Flaggermus utgjør omtrent 20 % av alle landlevende pattedyrarter i Norge. De norske flaggermusene omfatter både migrerende og fastboende arter. Vindenergiinfrastruktur kan påvirke flaggermus direkte (dødelighet som følge av kontakt med turbiner, dvs. kollisjoner eller barotraumer) eller indirekte dersom dyrene unngår områder med turbiner, eller de mister leveområder. Dette medfører risiko for langsiktige, kumulative effekter på bestandene.

  Flaggermus lever lenge og får få avkom. Plutselige eller gjentatte tap av individer kan medføre dramatisk nedgang i bestanden. Det er også stor variasjon mellom arter vedrørende livshistoriestrategi, morfologi og økologi.

  Kumulative effekter på flaggermusbestander – det vil si de kombinerte effektene av flere utviklinger, som virker sammen, krever grundige langtidsstudier før og etter prosjektgjennomføring for å evaluere effekt.

• Mål

  Det overordnede målet er å kartlegge flaggermusens aktivitet i tid og rom hele året langs den norske nordsjøkysten fra Utsira til Lista.

  Mer spesifikt vil vi i dette prosjektet svare på følgende spørsmål:

  (1) Hvilke flaggermusarter finnes langs den norske Nordsjøkysten?

  (2) Er flaggermusaktiviteten langs kysten jevnt fordelt, eller har noen områder
  høyere/lavere aktivitet enn andre?

  (3) Hvordan varierer flaggermusaktiviteten gjennom året? Er det tydelige årstidsmønstre og topper i flaggermusaktiviteten, for eksempel vår og høst? Studier fra andre land rundt Østersjøen og Nordsjøen har funnet at omtrent 90 % av den migrerende Nathisius’ pipistrelle sin aktivitet kan skje innennfor et tidsrom på 10 dager om våren og 20 dager om høsten. Denne typen spesifikke ‘vinduer’ kan også være mulig at finnes i Norge.

  (4) Hvor aktive er flaggermusene på dagtid? I Nord-Europa er flere arter av flaggermus, inkludert migrerende arter, ofte observert flyvende på dagtid om våren. Korte sommernetter og migrasjon over havet uten muligheter til å hvile før de når kysten kan kreve at flaggermusene må være aktive på dagtid.

  (5) Hvordan endres flaggermusenes aktivitet av miljøforhold som temperatur, vindhastighet, vindretning og nedbør?

  Kunnskap om hvilke flaggermusarter – samt når, hvor og under hvilke miljøforhold de er aktive – kan brukes som kunnskapsgrunnlag for beslutninger om lokalisering og drift av havvindparker, og dermed forhindre et betydelig tap av biologisk mangfold.

  Å studere spatiotemporale mønstre i aktivitet over større områder kan brukes til å forstå flaggermusenes vandringsruter. For eksempel, hvis topper av flaggermusaktiviteten forekommer i et sekvensielt mønster ("bølger") langs kysten, kan dette indikere at flaggermusene vandrer langs kysten.

  Mens topper i aktivitet på mange forskjellige steder som ligger langt fra hverandre samtidig, tyder dette på at migrerende flaggermus krysser Nordsjøen mange steder. Og til slutt, svært høy aktivitet på enkelte steder kan indikere viktige "landings-" og "avreise"-områder for migrerende flaggermus.

• Metoder

  Vi skal plassere akustiske detektorer langs kysten fra Lista til Utsira i Norge for å samle informasjon om flaggermussamfunnenes sammensetning og aktivitet. Detektorene vil bli plassert i områder som likner på arealer som tidligere er funnet å være viktige for migrerende flaggermus i Storbritannia; dvs. områder med lav topografisk høyde, nær havnivå.

  Deektorene skal brukes til å spore flaggermusenes vandring og aktivitet langs sørvestkysten av Norge. Dataene kan brukes til å identifisere arter, beregne aktivitetsnivåene på tvers av arter og i hele prosjektområdet.

  Flaggermusenes akustiske aktivitet kan ikke brukes til å beregne antall individuelle flaggermus i en populasjon, men kan brukes til å måle relativ aktivitet, og til en viss grad atferd, på tvers av arter. Akustiske data kan brukes til å beregne en "indeks for flaggermusaktivitet" (antall flaggermuspasseringer per time).

• Forskere