Tar kampen om havets ressurser

Alexander har fått på seg våtdrakten allerede før vi har rukket å si «klart». Selv om gradestokken ligger og vipper rundt null grader, hopper han uti Oslofjorden med et stort smil om munnen sammen med kollega Michele Legernes. Sammen skal de sjekke tilstanden på Mareas sjøpunghotell ute på Malmøya.

Sjøpung er et av havets egne rensevidundre. Dyret pumper alger, partikler, bakterier og andre mikroorganismer inn i den ene enden og slipper friskt sjøvann ut av den andre.

Biomarin innovasjon og intrapenørskap

Oppvokst i Son og med hytte i Nøtterøy har han vært mye ute i båt og i vann, surfet, fridykket, fisket og gledet seg over livet under havoverflaten.

Engasjementet for havet har økt i takt med styrket kompetanse. Etter å ha fullført en bachelor i biomarin innovasjon ved NTNU, gikk veien videre til NMBU og en master i innovasjon og entreprenørskap.

På NMBU ble det helt fra start tilrettelagt for at jeg kunne dyrke interessen min for miomarine ressurser videre.

Alexander Ugland.

Alexander var den eneste fra klassen som valgte å gå videre med retningen innovasjon og entreprenørskap, eller intraprenørskap, som var den viktigste driveren for valget hans.

– I dette studiet kunne jeg fokusere mer på intraprenørskap. Det tar for seg hvordan ansatte i en bedrift kan utvikle nye produkter og tjenester som kan være med på å skape vekst og øke lønnsomheten i bedriften, forteller han.

Studier og studentliv på NMBU får 10 av 10

Som student ble han fort inkludert i studentforeninger og prosjekter på innovasjonslaben, og han tilbrakte mye tid i fiskefjøset på universitetet.

– Studieprogrammet og studenttilværelsen på NMBU får 10 av 10! Jeg visste at NMBU hadde et godt rykte og at det var et stort og godt biovitenskapelig miljø der, men det overgikk faktisk alle forventninger, skryter Alexander.

Etter studiene fikk han en salgsjobb som forretningsutvikler innen havbruk, en jobb han lærte mye av, men det var et men.

Som «straight out of» miljøuniversitetet ville jeg jobbe bærekraftig og hadde et brennende ønske om å bidra opp mot de store miljøutfordringene og samfunnsproblemene vi står ovenfor.

Alexander Ugland.

Veikart for bruk av bioressurser under press

Da jobben i miljøstiftelsen Bellona dukket opp var han rask til å søke.

På intervjuet ble det store engasjementet og kunnskapsnivået lagt merke til, og han fikk jobben som prosjektleder i bioøkonomiavdelingen.

– Overordnet jobber jeg med bærekraftig biomasse. Det innebærer blant annet hvordan vi skal oppnå bærekraftig havbruk innen 2030. Jeg jobber også med råvareløftet som går ut på hva laksen skal spise inn mot 2050. Vi har samlet mange industriaktører og forskningsmiljøer og utarbeidet et veikart for bærekraftig fôr innen 2050, forklarer han.

Veikartet Alexander er med på å utarbeide tar også for seg hvilke bioressurser vi bør bruke hvor.

På vei mot en mer bærekraftig verden øker etterspørselen etter bioressurser. Det kommer til å bli en kamp om dem. Da må vi ha etablerte rammer og et hierarki som sier noe om hvordan bioressursene skal prioriteres.

Alexander Ugland.

Bioøkonomisk revolusjon

Under havoverflaten er fjordvannet fullt av mikropartikler som gjør sikten dårlig. Lite lys trenger ned til havbunnen som igjen kveler mye liv. Det kraftige regnværet den siste tiden har tatt knekken på de fleste sjøpungene ute på Malmøya, men det er en del av en naturlig prosess.

Grumset i vannet legger ikke demper på Alexanders fridykkerlyst.

– Det er jo med på å belyse viktigheten av å få på plass gode tiltak, smiler han i det han kommer opp igjen på land med en bit søppel han fant på bunn.

Som flere av vennene hans har Ugland forsøkt seg i fiskeoppdrett og som røkter. Oppdrettsnæringen er en industri han ønsker å påvirke.

– Jeg har lyst til å gjøre oppdrett til en bærekraftig industri. Jeg vil også bidra til at de riktige avgjørelsene tas i omstillingen, eller kall det den bioøkonomiske revolusjonen, samfunnet må igjennom nå, sier Alexander som ser optimistisk på fremtiden.