Folkeopplysning om plantebioteknologiens historie

Av Janne Karin Brodin

Professor emeritus Odd-Arne Olsen
Professor emeritus Odd-Arne Olsen Foto: Janne Karin Brodin

I boken «På genjakt etter mer og bedre mat» tas leseren med både inn i plantebioteknologiens historie så vel som i enkle forklaringer av metoder for genmodifisering. Formålet med boken er å bidra til en mer informert debatt om tema.

Det at det var vanskelig å finne samlede nedtegninger av all forskningen og innsatsen nedlagt i plantegenetikkens utvikling i Norge, var bakgrunnen for at professor emeritus Odd-Arne Olsen ved NMBU tok saken i egne hender og skrev historien om plantebioteknologien i Norge.

Boken beskriver 40 år med norsk og internasjonal plantebioteknologi. Fra den kommersielle starten i USA på 70-tallet, med utviklingen fra de første metodene for genoverføring til dagens metoder for å identifisere alle genen til en planteart, kalt genomsekvensering.

─ DNA sekvensering av alle genene i planter som skjedde på 2000-tallet førte til et kvantesprang i forståelsen av planters virkemåte, sier Olsen.

Leseren får enkel innsikt i metoder for genmodifisering

På genjakt etter mer og bedre mat
På genjakt etter mer og bedre mat Foto: Odd-Arne Olsen

Store deler av verden dyrker genmodifiserte landbruksplaner, og de utgjør et betydelig bidrag til global forsyning av mat og dyrefôr. Men måten genmodifiseringen skjer på, og hva det egentlig går ut på er ikke kunnskap for alle.

I boken beskriver derfor forfatteren viktige prinsipper og teknikker i molekylærbiologi. Det vi si metoder for å identifisere, isolere og overføre gener for fremstilling av genmodifiserte landbruksplaner. Metodene er forklart på en måte som alle kan forstå, og er i spedd forklarede illustrasjoner. Selv om boken beskriver et faglig vanskelige tema, har den en språkform som ikke krever spesialkunnskap om gener.

─ Jeg håper at lesere av boken skal få en større innsikt i de tekniske sidene av genforskning i planter og anvendelsen av plantebioteknologi.

Den politiske prosessen

Boken beskriver også den politiske prosessen i Norge på 90-tallet som førte til forbud mot import og bruk av genmodifiserte landbruksplaner. Vedtaket fikk stor betydning for hvordan planteforedlingen utviklet seg i Norge.

En forbedret metode for genredigering, CRISPR har nå satt sterke interesser i sving og har ført til en ny debatt om oppmykning av regelverket for genmodifisering.

─ Tiden vil vise om vi er i begynnelsen av en periode med økt utnyttelse av våre genetiske ressurser i en stresset global matsituasjon. Forhåpentligvis vil denne boken bidra til en mer informert debatt om tema, sier Olsen.

Om forfatteren

Odd-Arne Olsen er utdannet i genetikk fra Universitetet i Oslo (UiO) med landbruksvitenskapelig doktorgrad fra Norges Landbrukshøyskole (NLH nå NMBU). Han arbeidet i det norske bioteknologiprogrammet ved UiO og NLH i en tiårsperiode, og fra 2001 ved bedriftene Pioneer Hi-Bred DuPont og Monsanto i USA, før han kom tilbake til Norges miljø-og biovitenskapelige universitet NMBU, hvor han er professor emeritus.

Publisert - Oppdatert

Del på