Økt samarbeid og samfunnsnyttige løsninger gjennom Offentlig sektor ph.d.

Forskningsrådet innførte i 2014 programmet for Offentlig sektor-ph.d.. I fjor fikk Veterinærhøgskolen sin første stipendiat gjennom denne ordningen. Det er et samarbeid mellom Veterinærhøgskolen og Mattilsynet, der stipendiat Ingeborg Evensen forsker på halthet hos storfe. Målet er økt kunnskap om årsaker til halthet og bruk av nødslakt, og å undersøke muligheten for å bruke sensor-teknologi for å oppdage halthet når dyrene kommer til slakteriet.

I høst startet stipendiat Kristine Paulsen Eggen sitt prosjekt «Svinesjekk: Ny kunnskap om bedret tilsyn med norske svinebesetninger», som også er et samarbeid mellom Veterinærhøgskolen og Mattilsynet. Både Evensen og Eggen er ansatt hos Mattilsynet.

Oppfordrer kolleger til samarbeid

Førsteamanuensis ved Prodmed Ingrid Toftaker er Eggens veileder og oppfordrer kolleger til å utforske mulighetene en Offentlig sektor-ph.d. gir.

– Hvis man har lyst til å drive med forskning som kan være relevant for offentlige virksomheter, er det en god idé å ta kontakt med dem og høre om det finnes felles problemstillinger som man kan samarbeide om gjennom et slikt prosjekt. Kanskje har du allerede et prosjekt som det går an å bygge videre på?

Økt samspill mellom offentlig sektor og akademia

Hensikten med Offentlig sektor ph.d.-er er å bygge kompetanse og styrke forskningen i offentlige virksomheter. Ønsket er å sørge for økt forskerrekruttering i offentlig sektor og å øke samspillet mellom offentlig sektor og akademia.

Fra NFRs side er det lagt opp på nokså likt vis som Nærings-ph.d.-ordningen.

Det er den offentlige virksomheten som eier prosjektet og søker om støtte for at en av sine faste ansatte skal få gjennomføre et doktorgradsprosjekt. Kandidaten må være på plass før man søker. Prosjektet skal være relevant for virksomhetens ansvarsområde og bygge kunnskap og kompetanse som er relevant og anvendbar for virksomheten.

Spennende utviklingsarbeid

I år ga NFR støtte til 21 prosjekter gjennom denne ordningen. Et av dem er prosjektet til Kristine Paulsen Eggen, som hadde oppstart i september. Eggen er veterinær og jobber til vanlig som fagrådgiver i Mattilsynet.

– Dette er noe helt nytt for meg, og jeg synes det er veldig spennende å få være med på utviklingsarbeid for Mattilsynet, sier hun.

Prosjektet startet med et møte mellom Mattilsynet og Veterinærhøgskolen om muligheten for å få til et samarbeid og et prosjekt, og en idemyldring om hvilke problemstillinger som var relevante for Mattilsynet.

De landet på et prosjekt om bedre risikobasering i forbindelse med tilsynene Mattilsynets inspektører utfører for å kontrollere at forholdene på norske gårder er i overenstemmelse med regelverket.

Skal standardisere og forbedre prosessen

– Disse tilsynene eller kontrollene er ressurskrevende, så det vil være viktig å plukke ut de gårdene med høyest risiko – for å sikre best mulig ressursutnyttelse. Kan de dataene som allerede finnes, fortelle oss hvor vi bør reise først? forklarer Toftaker.

– Vi bruker mye tid på slike en til en-tilsyn, så det er viktig at vi treffer rett. Men risikobaseringen er ikke en standardisert prosess i dag, og det er det vårt prosjekt skal bidra til; standardisering og forbedring, sier Eggen.

Hun har selv jobbet som inspektør i mange år.

– Jeg har selv vært mye ute i felt og forsøkt å utføre risikobasering med de midlene vi har, så jeg er sikker på at vi har mye å vinne på å dette.

Til hjelp for bonden

Mattilsynet er allerede i gang med å utvikle en modell for risikobasering, som baserer seg på data fra kjøttkontrollen.

– Vi skal koble oss på den prosessen og undersøke hvor godt modellen treffer med tanke på de faktiske forholdene ute på gårdene, forteller Eggen.

Videre skal de undersøke om andre datakilder kan bidra til å forbedre modellen.

I tillegg til å være ressurssparende, poengterer Eggen at bedre risikobasering også vil være til stor hjelp for bonden. 

– Hvis vi kan identifisere risiko tidligere, kan vi kanskje gå inn tidligere, med mindre inngripende virkemidler, og snu en negativ trend på gården. Tallene fra modellen kan hjelpe oss med å vurdere om vi kan bruke andre kommunikasjonsstrategier enn en til en-tilsyn, slik som for eksempel tidlig veiledning, og så kan vi vurdere hva slags effekt det har.

Kort vei fra forskning til praksis

I likhet med Nærings-ph.d.-er skal Offentlig sektor- ph.d.-er bidra til å redusere avstanden til akademia.  

– Hensikten er å få til kunnskapsutveksling og få fram kunnskap som fort kan settes ut i livet. Vi forsker på noe som er svært relevant for virksomheten vi samarbeider med, og da kan det være kort vei fra forskning til praksis, sier Toftaker.

Hun forteller at Prodmed lenge har ønsket seg et tettere samarbeid med Mattilsynet.

– Det er mange av våre studenter som skal jobbe i forvaltningen. Da er det viktig å ha god kommunikasjon med Mattilsynet på alle plan, også når det gjelder forskning.

Mer relevant utdanning

Toftaker mener det vil være bra for alle parter.

– Det kan bidra til at utdanningen vår blir mer relevant, og vi kan få fram kunnskap i våre forskningsmiljøer som er relevant for samfunnet. Vi håper dette prosjektet kan være en start på et videre godt samarbeid mellom organisasjonene.

– Målet med ordningen er bedre, kunnskapsbaserte og effektive offentlige tjenester for befolkningen. Så ved å gå inn et slik Offentlig ph.d.-samarbeid bidrar vi til kompetanseheving og er med og utvikler noe som raskt kan komme samfunnet til gode, sier Eggen.

Det er ikke klart nøyaktig når neste utlysning kommer fra NFR, men det vil bli i løpet av våren 2024.

På NFRs sider kan du lese mer om Offentlig sektor-ph.d.