Lysten til å være med på noe stort og meningsfullt fikk Trym til å velge akvakultur

Av Janne Karin Brodin

Trym med venner i trappen utenfor Studentsamfunnet Aud Max
Trym, med caps, utenfor Studentsamfunnet sammen med studievennene Aurora Grenman og Vebjørn Skaara, som også studerer akvakultur. Foto: Janne Karin Brodin

En næring med rask utvikling mot noe bedre og det å jobbe med noe meningsfullt gjorde at akvakultur ved NMBU havnet øverst på listen over studievalg da Trym endelig bestemte seg.

Ut over å holde på med litt laksefisking i elv hadde ikke Trym Bræin den store erfaring verken med laks eller akvakultur, og rett før søknadsfristen for studievalg var han langt fra sikker på hva han hadde lyst til å studere. 

Men han hadde lest en del artikler om akvakultur, og om hvordan bransjen kommer å ekspandere, og om hvordan næringen jobber for å forbedre bærekraften og mestre luseproblematikken. Lysten til å være med på noe stort og det å jobbe med noe meningsfullt gjorde at akvakultur ved NMBU havnet øverst på listen over studievalg da Trym endelig bestemte seg. 

─ Det er mange ting som skal løses innen næringen, og det vil jeg være med på, sier Trym som ønsker å utgjøre en forskjell for oppdrettsnæringen. 

Etter tre år på bachelor i akvakultur på NMBU har Trym fått solid kompetanse inne fiskebiologi, fôr og fôring, produksjonsstyring, avl og genetikk, miljø og fisk som sunn kvalitetsmat.  

Senter for fiskeforsøk på NMBU 

Trym liker biologi, og da traff akvautdanningen på NMBU midt i blinken. For l løpet av studiet tilbringer studentene mye tid ved NMBUs Senter for fiskeforsøk, både i forbindelse med fôringsforsøk, forsøk på dyrevelferd og undervisning i fysiologi. For bærekraft og fiskevelferd er bærebjelker gjennom hele studiet, og undervisningen er både teoretisk og praktisk. 

─ Forrige semester tok jeg det obligatoriske faget fiskehelse. Det var et veldig bra emne hvor vi var på lab og hadde disseksjon av fisk og andre øvelser. Disseksjon og morfologiske vurderingen er jo noe av det jeg syntes har vært artigst av alt, sier Trym. 

Trym dissekerer fisk på laboratoriet ved Senter for fiskeforsøk
Trym dissekerer fisk på laboratoriet ved Senter for fiskeforsøk Foto: Janne Karin Brodin

«Hands on» undervisning i RAS-anlegget på Senter for fiskaforsøk

På senteret er det to separate RAS-anlegg i miniatyr som sørger for resirkulering av vann som brukes i smoltproduksjonen.  Studentene får en grundig innføring i RAS-teknologi og hvordan oppnå godt samspill mellom biologi og teknologi. På anlegget er det stor aktivitet døgnet rundt - for eksempel forskning på fôrkilder i

fremtidens fiskefôr. Det gjør at studentene får innsikt i dagsaktuelle problemstillinger. Og de går vitenskapelig til verks, for Trym og medstudentene gjennomførte blant annet et fôringsforsøk i form av «hands on» undervisning.

─ Det var første gangen jeg så et ordentlig RAS-anlegg for smolt. Det var virkelig fascinerende at vi helt i begynnelsen av studiet kunne komme inn på anlegget og være med å ta ut fisk og sette de i kar hvor vi gjorde våre egne målinger. Over tid måtte vi sette opp plan for å stelle fisken og passe på at vannkvaliteten var god, sånt som oksygennivået. Det var veldig gøy, sier Trym. 

─ Vi målte vekt og lengde og beregnet tilvekst og justerte fôret. Jeg hadde jo ingen kunnskap om RAS fra tidligere, men med god oppfølging så fikk vi ansvaret rett i hendene. 

Hvorfor valgte du NMBU? 

På sin vei gjennom artiklene om akvakultur kom Trym over en artikkel hvor studiet i akvakultur ved NMBU ble beskrevet. Det førte til umiddelbar interesse og en diskusjon med familien om det var et godt valg og en utdanning med store muligheter. Svaret var at ja, det var det, både på fag på studiested. 

Trym hadde ingen kjennskap til NMBU fra før, men da han snakket med venner og familie, så fikk han høre mye bra om NMBU og studentmiljøet. Og det stemmer godt overens med det studentundersøkelsene på NMBU beskriver, for NOKUT sitt studentbarometer viser at studentene ved NMBU er landets mest fornøyde universitetsstudenter. I 2022 og årene før har NMBU toppet den lista. 

─ Venner og familie med kjennskap til NMBU forteller om gode undervisere og et godt studentmiljø, ved siden av mange interessante studier da selvsagt, sier Trym. 

Forskingsbasert og dagsaktuell undervisning 

Det er lagt vekt på at akvautdanningen på NMBU skal være dagsaktuell, og den er skreddersydd i tett dialog med næringen for å gi studentene solid kunnskapsbase som er etterspurt, nå og i fremtiden. Derfor blir det blant annet arrangert fagdager. 

 Trym i auditoriet på «Bærekraftsdagen i akvakultur»
Trym syntes at akvamiljøet på NMBU både er aktivt og oppdatert. Her på «Bærekraftsdagen i akvakultur», hvor representanter fra næringen og sentrale politikere på slutten av en innholdsrik dag møttes i en frisk debatt. Foto: Janne Karin Brodin

Fleksibelt studium 

Bacheloren gir studentene en solid kunnskapsbredde, men den er også fleksibel. Selv om Trym har biologi som sin favoritt, så er akvastudiet så fleksibelt at hvis økonomi og ledelse eller teknikk er av større interesse, så er det mulig å ta et dypdykk i de fagene og få en spesialisering innen ingeniørfag for å få økt teknologiforståelse, eller økonomi eller miljø. Så det er stor mulighet til å skreddersy studiet. 

Siste semesteret på bacheloren valgte Trym å ta et emne i matkjemi, for han har også en annen favoritt, nemlig fisk som mat. 

Vil egentlig bli forsker 

Etter bacheloren ser Trym seg om etter en jobb.  
 
─ Jeg har lyst til å jobbe et par år og få litt praktisk erfaring, sier Trym. 

Han ser for seg jobb som driftstekniker eller lignende. Men egentlig har han mest lyst til å holde på med forskning, så han vil å komme tilbake til NMBU og ta masteren etter å ha jobbet en stund. For drømmen er å i fremtiden jobbe med det som interesserer han mest, som er avl og genetikk.  

─ Forskjellige avlsmetoder er spennende, og jobbe med slik som genomisk seleksjon.

Og da er Trym på rett sted, for NMBU har et bredt forskningssamarbeid med avlsselskapene, så vel som selskaper som jobber med oppdrett, fôr og teknologi.

Å være student på NMBU 

─ Jeg føler definitivt at jeg går på et universitet. Det er veldig seriøst og proft, men også avslappet på en måte.  Det er ingen som maser. Du har mye ansvar selv for din egen fremdrift i studiet, men det får du mye igjen for og det er ganske motiverende, sier Trym. 

Og det er bra med oppfølging og tilbud om veiledning. Ja, underviserne får en kort og forklarende anerkjennelse, også i bruken av forskningsbasert undervisning innenfor eksempelvis avl. 

─ Professorene er superdyktige og har jo lang erfaring innen akvakultur. Og det er gjort mye forskning på NMBU som har ført til gjennomslag på genetikk på laks. 

Og på fritiden da? 

─ Studentmiljøet på NMBU er ganske enormt. Det er mye folk her, og det er utrolig mange forskjellige ting å gjøre. På Studentsamfunnet er det åpent hver helg og det er masse arrangementer og konserter, ofte med ganske kjente artister, sier Trym. 

Selv om han synes studentmiljøet er «enormt» så er ikke NMBU enorm med sine rundt 7 000 studenter og med gangavstand til alt mulig. Det gjør at du som student treffer kjentfolk overalt.

─ Jeg møter jo ofte på venner for eksempel på butikken, kanskje vi slår følge hjem og henger og chiller.  

Det er mange grunner til å trives på NMBU 

På NMBU er det studentforeninger for alt mulig, men Trym har holdt seg til linjeforeningen for akvastudenter. 

Med venner fra tidligere kollektiv han har bodd i på NMBU og de andre i klassen så har han ikke tid eller behov for mer, og så er det jo alt det som skjer på Studentsamfunnet i tillegg. 

─ Men jeg kjenner jo mange som er med i foreninger, og de syntes det er helt fantastisk og de bruker mye tid på foreningen sin, sier Trym. 

Og nettopp det store mangfoldet av lag og foreninger på NMBU er en av hovedgrunnene til det gode studentmiljøet på Ås.

Publisert - Oppdatert

Del på