Flere 100 millioner mennesker mangler mat og mye av årsaken er sosiale forskjeller som blir forverret av krig, klimaendringer og pandemi. Det var utgangspunktet da NMBUs bærekraftarena fikk med seg utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim til paneldebatt på Verdens matvaredag.
- Verden ligger på ingen måte an til å nå bærekraftsmål nummer to om å utrydde sult. Tvert imot går flere sultne i dag enn for noen år siden, sa professor Ola Westengen ved NMBU, da han som ordstyrer åpnet frokostdebatten på Kulturhuset i Oslo.
Debatten skjedde under Verdens matvaredag som er 16. oktober. Og det store spørsmålet var. Hvor finnes løsningene? I dag er den globale matsikkerhetssituasjonen dramatisk og antall personer som rammes av matmangel er kraftig økende.
- Vi ser dystre tall i verden. Ting går i feil retning. Vi må få debatten inn i klimaforhandlingene, og vi må arbeide langsiktig slik at vi får etablert robuste matsystemer. Men dette krever en felles innsats og en global plan, forklarte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim under paneldebatten.
I dag er flere hundre millioner mennesker i ferd med å bli underernærte innen 2030.
En fattigdomskrise
I verden har antallet væpnende konflikter økt jevnt og trutt siden 2. verdenskrig. Og siden 1945 har det aldri vært flere konflikter enn i dag. Det gjør at stadig flere mennesker rammes av krig, konflikter og klimaendringer. Og det påvirker mattilgangen.
- Matsikkerhet er en fattigdomskrise. Det handler om omfordeling. Det er mange hundre millioner mennesker som er kritisk matvareutsatte. Jordbruksområder blir bombet. De får ikke høstet eller sådd. Mat blir nå brukt i krig på en helt annen måte enn på 80-tallet. Det er urovekkende, sa en alvorlig Cecilie Hellestveit som er folkerettsekspert ved Folkerettsinstituttet.
Produserer nok mat
Samtidig med at dette skjer er det nok matproduksjon i verden, men tilgangen på mat når ikke alle. Og dersom du alltid er mett og god handler det som oftest om god økonomi.
- Det er ingen sammenheng mellom økt matproduksjon i verden og at folk som trenger denne maten får tilgang til denne matproduksjonen. Fattigdom og store økonomiske ulikheter er den store utfordringen globalt. Dette øker i alle land i verden. Og krig og konflikt påvirker matsikkerheten, sier professor Ruth Haug ved NMBU.
Og skal man finne løsninger kan det kanskje være en ide å omfordele sterkere i samfunnet.
Strukturelle ting som skattelegging kan jo virke eller brukes til å eksempelvis finansiere humanitære fond, orienterte Haug.
Alvorlig situasjon
Det er en stor krise forklarte utenlandssjefen i Caritas og viste til at det er fortsatt er koronapandemi og en rekke krigshandlinger, men hun pekte samtidig på at det er mulig å finne løsninger om en gjør de riktige grepene.
- Vi må utvikle lokale matsystemer. Det er ikke hokus pokus. Vi må investere slik at folk kan bli mer selvhjulpne – eller sammenhjulpne som jeg liker å si det. Det innebærer at en må finne midler som gir litt økonomisk løft og skaper nytenkning, forklarer Tale Birkeland Hungnes som er utenlandssjef i Caritas.
Kriser forsterker hverandre
Matsikkerhetskrisen henger sammen med alle andre kriser verden står i nå. Og en felles innsats er det behov for, mener NMBU-professor Westengen.
- Det livsviktige spørsmålet om hvordan vi kan bekjempe sult fortjener all den oppmerksomheten det kan få. Vi behøver kunnskap og handling på alle nivå, fra bondens åker til matens geopolitikk. Og det syns jeg vi fikk bra frem i dette seminaret, oppsummerte Westengen før alle deltagerne gikk videre ut i Verdens matvaredag.
