Trygt å spise kylling, til tross for tidligere funn av antibiotikaresistente bakterier

Av Kristine Welde Tranås

Kyllinger
KyllingerFoto: Shutterstock

May Linn Bubergs doktorgradsarbeid understreker viktigheten av resistensovervåkning for å sikre trygg mat til forbrukere. Studien viser også at det er trygt å spise kylling, til tross for tidligere funn av antibiotikaresistente bakterier.

Antibiotikaresistens er et økende problem over hele verden og kan føre til at bakterieinfeksjoner vi i dag enkelt kan behandle, kan få dødelige utfall.

– Når vi da oppdager resistente bakterier i maten vår, ringer det noen varselklokker, sier May Linn Buberg.

Resistente bakterier på kyllingfileter
I Norge overvåker vi utvikling og forekomst av antibiotikaresistente bakterier, både i befolkningen, hos husdyr og i matproduksjonskjeden vår.

På begynnelsen av 2010-tallet oppdaget man E. coli-bakterier på kyllingfileter, som var resistente mot en type antibiotika som vi ikke bruker til kylling i Norge.

– Vi visste ikke hvor denne resistensen kom fra, hva som gjorde at den ble værende gjennom flere år, eller hva dette hadde å si for norske forbrukere som spiste kyllingen, forklarer Buberg.

Kan de forårsake urinveisinfeksjon?
Bakterier er i stand til å dele egenskaper seg imellom; spesielt resistensegenskaper. Buberg ønsket å undersøke om sink og kobber i kyllingfôret kunne påvirke spredningen av resistensgener mellom bakterier.

– Tungmetaller er kjent for å være drivere av resistens, og gjennom fôret får kyllinger i seg større mengder av sink og kobber enn de har behov for.

Videre har hun undersøkt om bakteriene har egenskaper som gjør at de kan forårsake urinveisinfeksjoner hos menneske

– Tidligere studier har vist at isolater av denne typen resistente E. coli. ligner genetisk på isolater fra urinveisinfeksjon. Kan de da ha forårsaket urinveisinfeksjon på sin vei?

I tillegg har hun undersøkt hva som skjer med bakteriene og de resistente egenskapene når de går gjennom fordøyelsessystemet vårt.

May Linn Buberg på laboratoriet hvor hun har studert antibiotikaresistens.
May Linn Buberg på laboratoriet hvor hun har studert antibiotikaresistens. Foto: Ephrem Debebe Zegeye

Overlever fordøyelse
Laboratorieforsøk viste at nivåene av sink og kobber i fôret ikke driver resistensutvikling hos denne typen resistente E. coli.

Ved hjelp av en statisk in vitro fordøyelsesmodell (INFOGEST) kunne Buberg dokumentere at alle bakteriene hun testet, er i stand til å overleve fordøyelse.

– Bakteriene viste varierende grad av endring av egenskaper etter å ha blitt «spist», men spesielt to av isolatene skilte seg ut ved at de hadde egenskaper som kan gjøre dem sykdomsfremkallende for urinveiene.

Lav sannsynlighet for urinveisinfeksjon
Studien viser at sannsynligheten for at antibiotikaresistent E. coli fra kyllingfileter forårsaker urinveisinfeksjoner, er lav.

– For det første må du eksponeres for bakterien. For det andre må bakterien du får i deg, være av den typen som har sykdomsfremkallende gener. Og så må bakterien finne veien inn i urinveiene. Sannsynligheten for at dette skjer regnes som liten, spesielt siden nordmenn flest praktiserer god kjøkkenhygiene, sier Buberg.

Hun presiserer at studien viser at norsk kylling er trygg å spise, til tross for det tidligere funnet av resistente E. col.

– Likevel er det viktig å fortsette overvåkning for å unngå forekomst og spredning av slik resistens i matproduksjonskjeden, for å sikre mat som er trygg for forbrukerne.

May Linn Buberg forsvarer sin avhandling "Extended spectrum cephalosporinresistant E. coli from poultry; Virulence-associated traits and their zoonotic potential" 13. juni. 

Publisert - Oppdatert

Del på