Kim K. L. Bellamys doktorgradsarbeid bidrar med ny kunnskap om den genetiske bakgrunnen for spesifikke helse- og atferdsutfordringer hos bichon havanais.
Mange hunder holdes i dag primært som familiehunder og rendyrkede kjæledyr. Selv om mange raser er godt kvalifiserte for denne oppgaven, har noen raser hatt det å være selskapshund som sin primærfunksjon fra begynnelsen av.
Bichon havanais er Norges mest registrerte selskapshundrase, og er en moderat konstruert hund med generelt god helse og høy levealder.
– Selv om helsesituasjonen er god, viser publiserte studier og helseundersøkelser foretatt av raseklubben, at rasen er disponert for enkelte helse- og atferdsutfordringer, som katarakt (grå stær), bøyde forben, sosial frykt og distichiasis (feilstilte øyehår), sier Kim K. L. Bellamy.
Hun har belyst den arvelige bakgrunnen for disse egenskapene og bidrar med ny kunnskap som gjør det mulig å utvikle mer effektive avlsstrategier og avlsverktøy for å forbedre hundenes helse og velferd.
– Studien illustrerer hvordan helseutfordringer i en hunderase kan adresseres systematisk gjennom målrettet forskning, og at godt samarbeid mellom oppdrettere, raseklubber, Norsk Kennel Klub og NMBU Veterinærhøgskolen er avgjørende i den sammenheng. – Økt forskning på arvelige sykdommer og egenskaper hos hund er avgjørende for å sikre god og etisk avl av hunder, sier Bellamy.
Sosial frykt
Til tross for at 94% av havanais-eierne i studien karakteriserer hundens gemytt som godt eller veldig godt, svarer nesten en av fem at hunden også er litt eller veldig engstelig i sosiale situasjoner.
I en av studiene som inngår i avhandlingen ble hundene først klassifisert som enten engstelige eller ikke-engstelige. Deretter undersøkte forskerne et gen som koder for en reseptor som regulerer dopamin, som er et viktig signalstoff i hjernen.
Genet, som kalles DRD2, er tidligere er vist å være forbundet med en rekke atferdsegenskaper og psykiatriske lidelser hos mennesker, som for eksempel engstelige eller antisosiale personlighetstrekk. Doktoravhandlingen beskriver at bichon havanais som har enkelte varianter av DRD2-genet viser større grad av sosial frykt enn andre.
Bøyde forbein
Bellamy testet en hypotese om at dvergvekst (kondrodystrofi) kan være årsak til bøyde forbein, som kan gi smerte og halthet hos de alvorligst rammede hundene.
– Resultatene viste at både genvarianten assosiert med kondrodystrofi og den «normale» genvarianten finnes i havanais-populasjonen, men at andelen kondrodystrofe hunder har økt gradvis de siste 20 årene. Det er viktig at den gunstige, «normale» varianten bevares i rasen, og at frekvensen av denne økes gradvis for å redusere risikoen for sykdom, forklarer Bellamy.
Feilstilte øyehår
Øyesykdommen distichiasis kjennetegnes av ett eller flere hår som vokser ut av talgkjertler langs øyelokkskanten.
Studien viser at den beregnede forekomsten i den norske havanais-populasjonen er på 14,5%, men at de fleste av de rammede hundene er gradert som mildt affisert.
– Den beregnede arvegraden for distichiasis er moderat til høy. Det betyr at risikoen for sykdom i stor grad bestemmes av hundens genetikk. Den høye arvegraden betyr også at det er gode muligheter for å få ned forekomsten dersom man prioriterer det i avlsarbeidet, sier Bellamy.
Samtidig understreker hun at man må unngå en overdreven vektlegging av egenskapen, ettersom få av de affiserte hundene viser tegn på ubehag eller smerte.
Katarakt
Bellamy har også gjort en genetisk studie av tre former for katarakt. Katarakt er en øyesykdom som kjennetegnes av uklarheter i linsen og kan medføre blant annet redusert syn, øyebetennelse og blindhet.
– Ved en såkalt genomvid assosiasjonsanalyse har vi undersøkt et høyt antall genetiske markører, spredt gjennom hele hundens arvestoff, for å identifisere områder som inneholder gener som påvirker utviklingen av for eksempel katarakt, forklarer hun.
Hun fant to markører som var signifikant assosiert med bakre pol-katarakt og et par regioner som viste mulig assosiasjon med kortikal katarakt.
– De identifiserte genregionene inneholder viktige gener som kan være årsak til katarakt. De vil bli studert videre, med mål om å utvikle DNA-baserte avlsverktøy, sier Bellamy.
Resultatene viste også at katarakt-screening på det tidspunktet hundene brukes i avl kan være upålitelig, fordi sykdommen oppstår først når hundene er godt voksne.
– Inntil man lykkes med å utvikle DNA-baserte avlsverktøy, kan det være hensiktsmessig å screene voksne hannhunder og avle på dem som da ikke har sykdommen.