Erin Elizabeth Byers har i sin ph.d. forsket på hva som skjer når flere gras- og kløverarter blandes i samme eng. Mangfoldige enger gir større avlinger og høyere proteininnhold i fôret, men kan til gjengjeld øke risikoen for klimagassutslipp om vinteren.
I Norge krever produksjon av melk og kjøtt tilgang på fôr fra enger. Fôrproduksjon av kløvergras fra flerårige enger utgjør derfor en stor andel av norsk landbruk.
I forskning og landbruk jobbes det mye med å forbedre norske grasavlinger og proteininnhold, og med å redusere nitrogentapet til miljøet rundt, samt redusere utslippene av klimagassen lystgass (N2O).
– Målet er å øke utnyttelsen av norske enger, samt nå klimamål innen landbruket, forklarer ph.d.-kandidat Erin Byers.
Hun forteller videre at det er en utfordrende problemstilling fordi store avlinger og høyt proteininnhold forutsetter at plantene har god tilgang på nitrogen.
![](https://main-bvxea6i-kdsvgmpf4iwws.eu-5.platformsh.site/sites/default/files/styles/original_ratio/public/Fotoarkivet/NMBU-048256.jpg?itok=bhULmxGL)
Hva skjer når artene blandes?
Lange, kalde vintrer, frost og påfølgende tining utfordrer plantenes evne til å overleve i Norge. Samtidig stimulerer disse forholdene også til økt produksjon av lystgass, spesielt i nitrogenrike kløverenger.
Erin har studert hva som skjer når flere gras- og kløverarter blandes i samme eng. Spesifikt har hun undersøkt mengden nitrogenutslipp fra den øverste og mest aktive rotsonen, og utslippet av lystgass fra engen om vinteren. Erin har brukt en isotop (15NH4+) for å undersøke nitrogenopptaket. Det ble prøvd en ny teknikk med å gjøre 15N saktefrigjørende.
![Målinger i felt.](https://main-bvxea6i-kdsvgmpf4iwws.eu-5.platformsh.site/sites/default/files/styles/original_ratio/public/wysiwyg_inserts/img_20180306_143905.jpg?itok=v9oYFCDS)
Større avlinger og mer protein
Resultatene viste at en eng med flere arter gir større avlinger og høyere proteininnhold. I slike enger blir også nitrogenet i de dypere jordlagene bedre utnyttet.
Kløver fikser nitrogen og bidrar til at mineralet blir lettere tilgjengelig for gras. Resultatene bekreftet denne effekten.
– Nitrogenoverføring fra kløver forhindret imidlertid ikke opptak av dypt nitrogen hos de ulike grasartene, sier Erin.
![Eng i vinterlandskap.](https://main-bvxea6i-kdsvgmpf4iwws.eu-5.platformsh.site/sites/default/files/styles/original_ratio/public/wysiwyg_inserts/img_20171114_134351.jpg?itok=gq7sDPJu)
Frysing og tining gir økte klimagassutslipp
Erin undersøkte også hva som skjer når enger utsettes for flere perioder med frysing og påfølgende tining tidlig om vinteren.
– Jeg undersøkte tre forskjellige typer eng: rene kløverenger, rene grasenger og en kombinasjonsvariant med både gras og kløver.
De rene kløverengene var verstingene i denne sammenhengen. Resultatene viste at frysing og tining fører til svært høy lystgass-konsentrasjon under snødekket i rene kløverenger.
– Ved vårløsningen hadde de mangedobbelt lystgassutslipp sammenlignet med rene gras- eller kombinasjonsenger, sier Erin.
Fremtidens klimaendringer vil mest sannsynlig medføre flere perioder med frysing og tining fordi den norske vinteren blir varmere.
– Kalking kan redusere N2O-utslippene, men jeg fant ikke den effekten hos kløver vinterstid, sier Erin.
Dette kommer antagelig av at kalking favoriserer lyst gassproduksjon fra nitrifikasjon i perioder med frysing og tining, og kalking hjelper mot lystgassproduksjon fra denitrifikasjon.
– Derimot er kalking viktig for å dempe N2O-utslippene om sommeren, samt etter pløying, forteller hun.
Erins avhandling viser hvordan opptak av nitrogen og utslipp av klimagasser kan påvirkes i norsk fôrproduksjon gjennom nøye sammensetning av fôrarter, spesielt med tanke på andel kløver, og hensiktsmessig pH-behandling.
Erin Elizabeth Byers forsvarer sin avhandling “Nitrogenutnyttelse i dype jordlag og N2O-dannelse fra kløvergras i norsk grovfôrproduksjon”, fredag den 14. april, 2023. Prøveforelesning og disputas er åpne for alle.