HjemFor Studenter

Karakterbetegnelser

  • Karakterbetegnelser og vurderingskriterier

    Bokmål

    SymbolBetegnelse Generell, kvalitativ, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier                        
    AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
    BMeget godMeget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
    CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
    DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
    ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
    FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

    Nynorsk

    Symbol    Nemning   Generell, kvalitativ, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium   
    AFramifråFramifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende.
    BMykje godMykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende.
    CGodJamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølstende på dei viktigaste områda.
    DNokså godAkseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølstende.
    ETilstrekkelegPrestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølstende.
    FIkkje greiddPrestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølstende.
  • Karakterregel - ved gjentak av eksamen

    Dersom et emne har endret karakterregel fra karakterregel A-F til karakterregel Bestått – Ikke bestått eller omvendt, gjelder følgende ved gjentak av eksamen:

    For studenter som tar opp en eksamen de har bestått i et emne som tidligere hadde karakterregel A-F, men som nå har karakteregel bestått/ikke bestått:

    • Tidligere bokstavkarakter vil være gjeldende, men hvis den nye eksamen bestås kan karakteren endres til Bestått. 

    For studenter som tar opp en eksamen med tidligere karakterregel bestått/ikke bestått, men som nå har karakterregel A-F:

    • Ved stryk på ny eksamen: Eventuell tidligere Bestått karakter blir gjeldende
    • Ved bestått på ny eksamen: Bokstavkarakter blir gjeldende

    Vennligst kontakt sensur@nmbu.no ved spørsmål

  • Karakterbeskrivelse for masteroppgaver (MNT-fagene)

    For studenter som får opptak til masterstudier i realfag, gjelder følgende karakterbeskrivelsene for sensur av masteroppgaven: Hver enkelt karakter er beskrevet rundt disse punktene: generell kommentar, teoretisk oversikt, innsikt og metodevalg, gjennomføring - nivå, tekniske ferdigheter, omfang, forskning og utvikling, fremstilling.


    Karakter/betegnelse      		    Beskrivelse                         
    A
    Fremragende    		Fremragende prestasjon som klart utmerker seg og viser et i nasjonal sammenheng åpenbart forskertalent og/eller originalitet. Kandidaten har meget god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder og viser fagkunnskap på svært høyt nivå. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en overbevisende måte, innehar alle tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre meget avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider svært selvstendig. Arbeidet fremstår som svært omfattende og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig svært godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser svært god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et svært høyt nivå.
    B
    Meget god    		Meget god prestasjon som klart skiller seg ut. Kandidaten har meget god fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en solid måte, innehar de aller fleste tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider meget selvstendig. Arbeidet fremstår som omfattende og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå.
    C
    God    		God prestasjon. Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er hovedsakelig godt definert, men kan inneholde uklare formuleringer. Kandidaten benytter relevante faglige metoder på en god måte, innehar de fleste relevante tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre ganske avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider selvstendig. Arbeidet fremstår som godt med innslag av kreativitet. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og begrunnet og er koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til kritisk refleksjon og skiller vanligvis tydelig mellom eget og andres bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et godt nivå.
    D
    Nokså god    		Klart akseptabel prestasjon Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven kan være noe uklart definert. Kandidaten kan stort sett benytte relevante faglige metoder, innehar de viktigste tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk eller beregninger på egen hånd. Kandidaten arbeider noe selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å ha god faglig progresjon og kan ha problemer med å utnytte forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig fundert og begrunnet og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres bidrag Oppgavens form, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå.
    E
    Tilstrekkelig    		Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten har tilstrekkelig fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er beskrevet, men kan være uklare. Kandidaten kan benytte noen relevante faglige metoder, innehar et minimum av tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre enkle forsøk eller beregninger på egen hånd, men viser begrenset faglig progresjon uten tett oppfølging og har noe problemer med å utnytte forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og noe fragmentarisk. Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille mellom eget og andres bidrag. Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler mht. form, struktur og språk.
    F
    Ikke bestått    		Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten har ikke nødvendig fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er uklart definert eller er ikke beskrevet. Kandidaten viser manglende kompetanse mht. bruk av fagområdets metoder, innehar ikke de ønskede tekniske ferdigheter og selvstendighet for oppgaven og har i liten grad utnyttet forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. Arbeidet fremstår som beskjedent og fragmentarisk. Analyse og diskusjon er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert og er løst koblet til problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon og skiller lite mellom eget og andres bidrag. Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, struktur og språk.

    Nasjonale karakterbeskrivelser av masteroppgaver i MNT-fagene

    I 2012 ble det vedtatt nye nasjonale karakterbeskrivelser for masteroppgaver i fag innen matematikk, naturvitenskap og teknologi («MNT-fagene»). Ordningen ble implementert ved NMBU våren 2014.

    Hensikten var at hele karakterskalaen skulle tas i bruk på en bedre måte og at karakterskalaen skulle ha en tydeligere kobling til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Selve måten masteroppgaven utføres på  ikke endret. De nye karakterbeskrivelsene fører heller ikke til endring av kravene til masteroppgaven eller hvilke kriterier oppgaven bedømmes etter. Mer om karakterbeskrivelsene:

    Karakterbeskrivelser Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

  • Karakterfordeling på emnet

    Karakterfordeling på det enkelte emne vises på karakterutskriften. Karakterefordelingen vises for emner med 10 eller flere studenter for inntil fem år tilbake i tid fra eksamenstidspunktet.

    Formålet med å vise karakterfordelingen per emne er å gi informasjon om hvordan karaktersystemet brukes ved lærestedene.

    Dette vil gjøre det enklere å sammenligne karakterer mellom institusjoner og mellom land.

    Ved bruk av ulike karaktersystem, internasjonalt og mellom fagområder, er det viktig at karakterene blir forstått. Når karakterfordelingen vises, vil det være enklere å gi studenter en rettferdig vurdering av sine prestasjoner. Dette gjelder både for studenter som beveger seg mellom institusjoner og for ferdige kandidater som skal søke jobb i eget eller andre land.

    At karakterfordeling skal fremgå er en oppfølgning av anbefalinger fra EU. Universitets- og høgskolerådet (UHR) har, på vegne av universitets- og høgskolesektoren i Norge, vurdert hvordan informasjon om karakterfordeling burde innarbeides og anbefalt et felles system for alle institusjonene. 

  • Tidligere karakterskalaer og kvalifikasjoner ved NMBU

    Informasjon om karakterskalaer og kvalifikasjoner som har vært tidligere tildelt av NMBU (tidligere NLH, UMB og NVH). Karakterskalaene og kvalifikasjonene ble avviklet som en konsekvens av innføring av kvalitetsreformen.

    Karakterskalaer til høst 2003

    Norges landbrukshøgskole (NHL)
    Emner er evaluert med tallkarakterer og bestått/ikke bestått.
    Tallkarakterene går fra 1.0 til 6.0, der 1.0 er beste karakter og 4.0 laveste beståtte karakter. Studenter som får lavere karakter enn 4.0 har ikke bestått eksamen.
    Karakterintervallene var 0,5 fram til vår 1999, deretter er intervallene 0,1.

    Norges veterinærhøgskole (NVH)
    Emner blir evaluert med tallkarakterer og bestått/ikke bestått.
    Tallkarakterene går fra 6.0 til 12.0, der 12.0 er beste karakter og 6.0 laveste beståtte karakter. Studenter som får lavere karakter enn 6.0 har ikke bestått eksamen.

    Candidata/candidatus magisterii (cand.mag.) 

    Cand. Mag.-graden ble oppnådd på grunnlag av et studium på til sammen 210 studiepoeng (70 vekttall). I de 210 studiepoengene skulle inngå kurs i vitenskapsteori og etikk med minst 6 studiepoeng (2 vekttall). Cand.mag.- graden skulle omfatte en emnegruppe på 60 studiepoeng (20 vekttall) innenfor ett fag. Cand. mag.-graden innenfor enkelte studieretninger hadde spesifikke krav til f.eks. faglig bredde og dybde.

    Cand. mag.-graden ble opphevet ved NLH (nå NMBU) med virkning fra og med 01 juli 2005. Cand.mag.-graden tilsvarer dagens bachelorgrad (3 års utdanning). 

    Candidata/candidatus agriculturae (cand.agric.) 

    Cand.agric.-graden ble oppnådd på grunnlag av et studium på til sammen 300 studiepoeng (100 vekttall), en 1. avdeling på 210 studiepoeng (70 vekttall) og en 2. avdeling på 90 studiepoeng (30 vekttall). Hovedfagstudiet skulle omfatte en hovedfagsoppgave som svarte til 30 studiepoeng (10 vekttall). Graden skulle oppfylle de krav til faglig bredde og dybde som Universitetsstyret bestemte.  

    Cand. agric.-graden ble opphevet ved NLH (nå NMBU) med virkning fra og med 1. juli 2007.  Cand.agric.-graden tilsvarer dagens mastergrad (5 års utdanning). 

    Første studieår 

    Det første studieåret ble det undervist i grunnleggende teoretiske fag som matematikk, kjemi, informatikk og foretaksøkonomi. Kandidatene kunne velge å følge undervisning ved ett av regionale høyskoler eller Universitet i Tromsø som NLH (nå NMBU) hadde inngått samarbeidsavtale med. I dette tilfellet ble det første studieåret kalt et forberedende studieår. Kandidatene kunne også få godkjent en fagskole og praksis. Forberedende studieår eller godkjent fagskole og praksis ga uttelling på 60 studiepoeng (20 vekttall). 

    Candidata/candidatus scientiarum (cand.scient.) 

    Cand. scient.-graden ble bygget på godkjent cand. mag.-grad innen matematisk- og naturvitenskapelige emner eller tilsvarende utdanning godkjent av studieutvalget. Hovedfagsstudier kunne tas innen nærmere oppgitte fagområder, og bestod av en godkjent skriftlig hovedfagsoppgave med et omfang tilsvarende 60 studiepoeng (20 vekttall), og eksamen i ett eller flere emner og/eller spesialpensum på hovedfagsnivå som tilsvarte minst 30 studiepoeng (10 vekttall). Utdanningen var på til sammen 300 studiepoeng (100 vekttall). 

    Cand. scient.-graden ble opphevet ved NLH (nå NMBU) med virkning fra og med 1. juli 2007. Cand.scient.-graden tilsvarer dagens mastergrad (5 års utdanning). 

    Sivilingeniørgraden  

    Sivilingeniørgraden ble oppnådd på grunnlag av et studium på til sammen 300 studiepoeng (100 vekttall). I studiet skulle det inngå minst 75 studiepoeng (25 vekttall) i grunnleggende matematisk/naturvitenskaplige emner. I studiet skulle det inngå emner i økonomi/samfunnsfag/biologi og emnekombinasjoner som dannet grunnlag for et teknisk orientert hovedområde. Hovedfagstudiet skulle omfatte en hovedoppgave tilsvarende 30 studiepoeng (10 vekttall). Graden skulle videre oppfylle de krav til faglig bredde og dybde som Høgskolestyret bestemte. 

    Sivilingeniørgraden ble opphevet ved NLH (nå NMBU) med virkning fra og med 1. juli 2007. Sivilingeniørgraden tilsvarer dagens 5-årige master i Teknologi (Sivilingeniør). 

    Master of Science-grad

    Master of Science-graden i perioden 1986 – 1999 ble oppnådd på grunnlag av et hovedfagstudium med til sammen 90 studiepoeng (30 vekttall) i de emnene som Høyskolestyret bestemte. Hovedfagstudiet skulle omfatte en forskningsoppgave tilsvarende 30 studiepoeng (10 vekttall). Hovedfagstudiet ble bygget på 1. avdeling ved NLH (nå NMBU), Bachelor of Science, cand. mag.-graden eller annen utdanning som Høyskolestyret hadde godkjent som likeverdig. I 2000 ble krav til antall studiepoeng (vekttall) for å oppnå Master of Science-grad endret fra 90 studiepoeng (30 vekttall) til 120 studiepoeng (40 vekttall). 

    Master of Science-graden ble først tildelt studenter som fullførte et studieprogram «Management of Natural Resources and Sustainable Agriculture». Programmet ble gjennomført i samarbeid med forskningsinstitusjoner i utviklingsland. De fleste studentene som ble tatt opp var fra forskningsinstitusjoner eller offentlig sektor i utviklingsland og 4 studenter fra Norge hvert år. Programmet varte to år: det første året var et teoriår og det andre året utførte studentene feltarbeid, samlet data, og utarbeidet deretter en hovedoppgave. Feltarbeid og datainnsamlingen til hovedoppgave ble utført i et utviklingsland og skulle bygge på de emnene som ble gitt i det første studieåret. All undervisning foregikk på engelsk. Fra 2002 ble 3. semestrene gjennomført ved Makerere University i Uganda eller Tribhuvan University i Nepal. Semesteret innehold feltkurs og feltarbeid/ datainnsamling. Studieprogrammet ble tilbudt fra 1986 og siste studenter ble tatt opp i 2006. 

    Denne graden ble også tildelt studenter som fulførte studieprogram «Development Studies» fra 2002. Det var et toårlig program med 90 studiepoeng (30 vekttall) undervisning og 30 studiepoeng (10 vekttall) til feltarbeid og hovedoppgave. Programmet skulle gi en god samfunnsforståelse, innsikt i utviklingsteori og endringsprosesser og dypere kunnskap om spesifikke tekniske, biologiske, agronomiske og økonomiske muligheter for innovasjon, økt verdiskapning og miljøbevaring. Undervisning foregikk primært på engelsk. Studieprogrammet tilbys også i dag, men har gått gjennom endringer, bl.a. studieprogrammets navn ble endret til «International Development Studies» i 2010 og deretter til «Global Development Studies» i 2021. 

    Lærerutdanning

    Fra 1989 hadde NLH (nå NMBU) to lærerstudier:

    • Hovedkurset i pedagogikk (for lærere i allmennfag)
    • Faglærerkurset (for yrkesfaglærere)

    Studiene hadde varighet på et halvt år og en arbeidsmengde tilsvarende 30 studiepoeng i dagens ordning. I studiene inngikk følgende fag: undervisningslære med metodikk, semesteroppgave og undervisningsøvinger.

    Hovedkurs i pedagogikk og faglærerkurset ble opphevet på 1990-tallet og erstattet med et ettårig studium i praktisk-pedagogikk utdanning (PPU). PPU inneholder følgende fag: praksis, pedagogikk, fag-/yrkesdidaktikk med arbeidsmengde på til sammen 60 studiepoeng.