Ny forskning: Høyere formuesskatt gir høyere sysselsetting i familieeide bedrifter

I artikkelen «An Imperfect Wealth Tax and Employment in Closely Held Firms» undersøker Marie Bjørneby, Simen Markussen og Knut Røed hvordan formuesskatten påvirker bedriftseieres satsing på egen bedrift.

Utgangspunktet for studien er en hypotese om at likviditetsbegrensninger ofte vil gjøre det nødvendig for skattebetalere å trekke penger ut av bedriften for å betale formuesskatten, og at dette kan bidra til redusert sysselsetting og vekst i de berørte bedriftene. Resultatene indikerer imidlertid at formuesskatt bidrar til å øke sysselsettingen i de virksomhetene skattebetalerne eier.

Estimatene tyder på at én krone mer i beregnet formuesskatt i gjennomsnitt bidrar til å øke lønnssummen i virksomheten med 60 øre samme år. Virkningen kommer gradvis, og etter to år er virkningen steget til om lag 1 krone. Samtidig tyder resultatene på at økt formuesskatt i gjennomsnitt reduserer størrelsen på eierens uttak av utbytte og lønn fra selskapene.

Forfatternes tolkning av disse resultatene er at de først og fremst reflekterer en omplasseringseffekt: Høyere formuesskatt gjør det mer lønnsomt for eierne å plassere formuen i bedriften, ettersom dette kan bidra til å redusere formuesskatten. Spesielt vil det være lønnsomt å investere i «humankapital» (ansatte) ettersom humankapitalen ikke inngår i balansen og dermed ikke fanges opp som skattemessig formue hos eier.

En foreløpig versjon av denne artikkelen ble presentert for to år siden, og skapte den gang stor debatt, både blant fagfeller og i det offentlige rom. Artikkelen og debatten om formuesskatt medførte også diverse medieomtale fra store og små aviser, blant annet lederartikler i både Dagens Næringsliv, Dagbladet og Klassekampen, og artikkelen fikk «en god femmer» i Nytt på Nytt på NRK.

Artikkelen har nå vært gjennom fagfellevurdering, og er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Economica, som utgis av London School of Economics.

Les hele artikkelen her.