Patologi betyr læren om sykdommer, og gir oss kunnskap om hvordan sykdommer oppstår og hvordan de ser ut. Når vi forstår årsaken til sykdommen og kan kjenne den igjen, blir det mulig å behandle og forbygge sykdommer hos dyr og mennesker.

Faggruppeleder

Vår forskning

• Prionsykdommer

  Faggruppen har bidratt til forskning på prionsykdommer siden slutten av 1990-tallet. Skrapesyke hos sau, skrantesyke hos reinsdyr, kugalskap hos storfe og Creutzfeldt-Jakob´s sykdom hos menneske er eksempler på prionsykdommer. De ulike formene for sykdom er stort sett knyttet til enkelte arter, men det er også påvist smitte mellom ulike arter, f eks kugalskap som ble overført via mat til mennesker.

  Sykdommene skyldes omdanning av det normale prionproteinet i hjernen til en unormal form (kalles et «prion») som er vanskelig å bryte ned og som derfor hoper seg opp i hjernevevet og gir skader. Denne endringen kan skje spontant hos enkeltdyr eller prioner kan overføres (naturlig smitte eller via mat) fra et sykt til et friskt dyr og føre til at sykdommen sprer seg.

  Vi har jobbet med hvordan skrapesyke utvikler seg og hvordan sykdommene kan påvises hos levende dyr. En linje med norske geiter, med en mutasjon i prionproteinet som gjør at proteinet ikke blir laget, har også blitt mye studert. Disse geitene er interessante fordi de kan avsløre den normale funksjonen til prionproteinet, noe som igjen kan avsløre hva som skjer med cellene ved prionsykdom.

  Noen av funnene er at geitene får skader i perifere nerver og reagerer unormalt kraftig på infeksjoner. De er dessuten resistente mot skrapesyke. I dag er vi med på et NFR-prosjekt som studerer mulig smitte av skrantesyke fra reinsdyr til sau, noe som er relevant fordi et stort antall sau gikk på beite i samme område hvor skrantesyken ble påvist. Vi er også med i en gruppe ved NMBU som har bidrag inn i et større EU-prosjekt og hvor geitene uten prionprotein skal studeres videre.

• Perifer nevropati

  Et pågående prosjekt ved faggruppen er studier av perifer nevropati og proteinet NDRG1, et protein assosiert med demyeliniserende sykdom i perifere nerver hos mennesker og dyr. En arvelig mutasjon i NDRG1-genet hos hunderasen Alaskan malamute forårsaker klinisk nervesykdom tidlig i livet, hvor hundene gradvis mister funksjonen blant annet i bakbein.

  Genet er viktig for cellene som beskytter perifere nervefibre, kjent som Schwannske celler. Normalt danner disse cellene et fettrikt, isolerende materiale rundt nervenes aksoner. Hos syke individer vil dette såkalte myelin-laget være svekket. Ved bruk av primære cellekulturer utføres studier på Schwannske celler, isolert fra syke og friske hunder, hvor vi leter etter årsaken til at myelin-homeostasen i perifere nerver opphører.

  Cellekulturene blir analysert ved hjelp av metoder som immuncytokjemi, western blot og qPCR, hvor vi blant annet sammenligner subcellulært uttrykk av NDRG1, vesikkeltransport og cytoskjelettet mellom frisk og syk genotype. Sykdommen hos Alaskan malamute har likhetstrekk med den humane sykdommen Charcot-Marie-Tooths disease type 4D. For å utvikle bedre behandling mot arvelige nevropatier er det viktig å øke forståelsen for hvordan NDRG1 er nødvendig for å opprettholde myelinet i perifere nerver.

  Faggruppen har dessuten et samarbeid med Dyresykehuset-Hest, der også myelinisering av perifere nerver står sentralt. Sykdommen AEP (aquired equine polyneuropahty) har vært et stort problem, særlig i Nord-Europa, de siste årene. Hestene utvikler en perifer nervesykdom bl.a. pga en tilsynelatende svikt i de Schwannske cellens evne til å danne og/eller vedlikeholde myelinskjedene.

  Resultatet er en tidvis alvorlig ataksi, som kan føre til at hestene blir avlivet. Årsaken er uklar, men sykdommen er trolig knyttet til elementer i fôret. Vi har dyrket Schwannske celler fra syke og friske hester i laboratoriet, og planlegger bl.a. å inkubere celler fra friske hester med serum fra syke hester.

• Ristesyke hos gris

  Faggruppen deltar i et tverrfaglig prosjekt på ristesyke hos smågris. Ristesyke er et neurologisk fenomen som forårsaker medfødte muskelristninger av varierende grad. Ristningene kan gjøre det vanskelig for grisungene å få i seg nok råmelk og gir derfor forøket dødelighet og redusert tilvekst.

  Symptomene forårsakes av forandringer i de isolerende myelinskjedene langs nervenes signalsendende aksoner i hjerne og ryggmarg. Tilstanden forekommer over hele verden, også i Norge. I 2016 ble den formen for ristesyke som vi har i Norge satt i forbindelse med et nytt virus, kalt atypisk porcint pestivirus (APPV).

  Siden viruset er nyoppdaget finnes store kunnskapshull om hvordan det forårsaker sykdom, hvilke sykdomsforandringer det medfører, hvordan det smitter og om smittede dyrs immunitetsutvikling. I dag finnes heller ikke noen kjente forebyggende tiltak for å unngå introduksjon av viruset eller for å behandle syke individer.

  Gjennom prosjektet ønsker vi å etablere økt kunnskap om morfologiske forandringer og sykdomsmekanismer i sentralnervesystemet, spesielt i myelinskjedene og i de myelinproduserende oligodendrocyttene, samt i hjernens forsvarsceller, microglia. Vi ønsker også å øke kunnskapen om virusets distribusjon i forskjellige vev, og betydningen det har for smitte og rekonvalesens. Økt kunnskap om sykdommen kan bidra til bedre dyrehelse og dyrevelferd hos gris.

Undervisning

I 4. semester undervises faget generell patologi koordinert med immunologi, genetikk og patofysiologi. Undervisningen består av forelesninger, kollokiver og et omfattende kurs i grunnleggende histopatologi. Målet med denne undervisningen er at studentene skal lære basale sykdomsmekanismer, samt å se disse i sammenheng med forandringer i vevene.

Studentene kommer tilbake til oss i 7. og 8. semester da det er gruppevise rotasjoner med undervisning i obduksjonssalen mellom kl 09-12 (parallelt med organbaserte forelesninger i 7. semester). Målet her er å lære systematisk gjennomføring av en obduksjon med prøveuttak fra ulike dyrearter, å kunne vurdere hva som er normalt og hva som er patoanatomiske forandringer i organene og lære å beskrive forandringene ved bruk av korrekte begreper. Basert på disse beskrivelsene skal studentene stille patoanatomiske diagnoser og diskutere mulig etiologi (sykdomsårsak). Det å kunne diskutere og forstå sykdomsutviklingen (patogenesen) er også viktig. Studentene sammenfatter de funnene og konklusjonene som er gjort i studentjournaler som skal leveres inn til ansvarlig patolog.

Ansatte