Millioner til prosjekt for å redusere dødeligheten i laksenæringa

Av Kristine Welde Tranås

Oppmerksomheten rundt antibiotikabruken i oppdrettsnæringa på midten av 80-tallet, smittet over på den landbaserte husdyrproduksjonen, sier Wasteson.
Oppmerksomheten rundt antibiotikabruken i oppdrettsnæringa på midten av 80-tallet, smittet over på den landbaserte husdyrproduksjonen, sier Wasteson. Foto: Shutterstock

NMBU Veterinærhøgskolens prosjekt for å få ned dødeligheten i oppdrettsanlegg er ett av fem prosjekter som har fått støtte gjennom Forskningsrådets tildelinger til forskning og innovasjon som skal bidra til bærekraftig havbruk.

Prosjektet “Causal categorisation of mortality as a model system for sustainable growth and increased value creation in aquaculture” er tildelt nesten 12 millioner kroner gjennom Forskningsrådets Kompetanse og samarbeidsprosjekter.

Prosjektet skal sørge for bedre innsamling av produksjonsdata fra oppdrettsanleggene for å kunne kategorisere, forklare og redusere dødelighet i lakseoppdrett.

Altfor mange fisk som dør
Høy dødelighet og tap er en av de største utfordringene til oppdrettsnæringa. Veterinærinstituttets Fiskehelserapport fra tidligere i år viste at over 50 millioner oppdrettsfisk døde en for tidlig død i 2021.

– Det er med andre ord en altfor høy dødelighet i norske anlegg. Det store antallet fisk som dør, viser at dersom vi greier å få ned dødeligheten med bare noen prosent, så er det snakk om veldig mange individer, sier førsteamanuensis og prosjektleder Marit Stormoen.

Prosjektet ledes fra NMBU Veterinærhøgskolen, og Piscada (No), NTNU/Sintef (No), Åkerblå (No, Is) og Matis (Is) er vitenskapelige deltagere i prosjektet.

Overvåke og kategorisere
Stormoen sier veien mot lavere dødelighet er gjennom å overvåke og kategorisere dødelighetsårsakene.

– Hvis vi får bedre kontroll på og oversikt over hva fisken faktisk dør av, er vi mye bedre i stand til å kunne sette inn de riktige tiltakene til riktig tid. Vi har med oss noen norske oppdrettere som over tid har jobbet dedikert med å kategorisere dødeligheten i produksjonen, og de har lyktes med å begrense dødeligheten i sine anlegg. Forbedret fiskehelse som gir lavere dødelighet, vil medføre forbedret fiskevelferd og økt bærekraft.

Standardisering og digitalisering
I dette prosjektet skal Island brukes som modellområde. Alle oppdretterne på Island, i tillegg til noen norske, skal delta.

– I den grad oppdrettere i dag kategoriserer dødelighetsårsakene, bruker de sine egne kategorier, men en slik kategorisering bør valideres og bli en mer automatisert prosess for at vi skal kunne dra ordentlig nytte av det. Da må også dataene som brukes, standardiseres, sier Stormoen.

Forskerne har allerede utarbeidet et standardisert sett med kategorier i et tidligere prosjekt, som en del av David Perssons doktorgradsarbeid. Dette skal de nå validere og få inn i et digitalt system som oppdretterne kan bruke som daglig beslutningsstøtte og som skal gjøre det lettere å få pålitelige data.

– Jo flere som jobber etter det samme systemet og de samme kategoriene, jo bedre sammenligningsgrunnlag får vi på tvers av firmaer. Da kan vi finne ut av dødelighetsårsaker både i individuelle merder samt i større områder og nasjonalt, forklarer Stormoen.


Publisert - Oppdatert

Del på