Hvordan står det til i det svenske pensjonssystemet?

Sveriges finanspolitiske råd består av eksperter oppnevnt for å gi råd om svensk finanspolitikk, og Skatteforsk-leder Annette Alstadsæter ble oppnevnt som medlem i mai 2020.  På bakgrunn av en ny rapport fra rådet publisert 6. mai, publiserte Dagens Nyheter en kronikk om tilstanden i det svenske pensjonssystemet og eventuelle reformer, underskrevet Lars Heikensten, Lina Aldén, Annette Alstadsæter, Mats Dillén, Lisa Laun, og Pär Österholm (alle i Finanspolitiska rådet) .

Det finanspolitiske rådet skriver at pensjonistene aldri har hatt det bedre, både i disponibel inntekt og pensjonsinntekt. Pensjonistenes disponible inntekt har i snitt økt like mye eller mer enn inntektene for ikke-pensjonister. Andelen fattige pensjonister er blant EU-landene lavest i Sverige. Pensjonssystemet fungerer også i hovedsak slik det var tiltenkt, og eventuelle reformer bør følge dets grunnleggende prinsipper.

 I kronikken peker også rådet på viktigheten av sysselsetting for pensjonssystemet. Til tross for at de fleste svenske pensjonistene lever godt, har noen grupper lave pensjoner. Ettersom pensjonssystemet baserer seg på livstidsinntekt dreier dette seg om mennesker som har jobbet lite eller pensjonert seg tidlig. Dermed er å øke sysselsettingsgraden blant dem som stiller svakest på arbeidsmarkedet et tiltak for å forhindre lave pensjonsutbetalinger senere.

Sysselsettingen er avgjørende både for pensjonene og for statsfinansene på sikt, skriver også det finanspolitiske utvalget. Det er derfor positivt med flere i arbeid og at arbeidstakere står lenger i jobb.  For å fungere i lengden må pensjonssystemet bygge på forståelige og troverdige prinsipper, oppleves rettferdig, og være stabilt, skriver rådet, og oppfordrer avslutningsvis til at endringer bør bygge på bred politisk konsensus.

Kronikken bygger på en rapport Sveriges finanspolitiske råd har utarbeidet som et faktagrunnlag for beslutningstakere og andre interessenter. Rådet er en statlig myndighet som har i oppgave å gjøre en uavhengig vurdering av den svenske regjeringens økonomiske politikk. Det består av seks medlemmer og et sekretariat med fem ansatte. Rådets hovedoppgave er den årlige rapporten Svensk Finanspolitik, som overleveres regjeringen og presenteres i Riksdagen, der rådet skal vurdere finanspolitikken opp mot bærekraften i statsfinansene og budsjettpolitiske mål.

Du finner Sveriges finanspolitiske råds årlige rapporter om svensk finanspolitikk, og rapporter innenfor andre temaer, her.

Mer om Sveriges finanspolitiske råds rapport for finanspolitikken 2020, som blant annet vurderer de økonomiske koronatiltakene, finner du her.