God innovasjon krever god forskning

Hun bør vite det. Gåseidnes er dekan og leder det fakultetet som bidrar med mest innovasjon på NMBU.

Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) kommer til Ard Innovation med flere prosjekter enn noen andre. Ard er selskapet som skal hjelpe forskningsmiljøene på Ås med å gjøre om forskningen sin til produkter og tjenester.

Grunnforskning

– Det er kanskje overraskende, sier hun. Ikke bare fordi KBM er et av de minste fakultetene på universitetet, men også fordi de andre fakultetene arbeider mer med anvendt forskning.

Her gjelder det å holde styr på to faguttrykk, nemlig. «Anvendt forskning» brukes gjerne til å beskrive forskning som først og fremst gjøres for å skaffe til veie ny kunnskap som er rettet mot praktisk bruk, relativt raskt. «Grunnforskning» er den forskningen som gir kunnskap som ikke uten videre kan bli til et nytt produkt eller en ny tjeneste.

 På sikt, derimot, er det nettopp grunnforskningen som skal til for å bringe verden fremover. Ifølge Sigrid Gåseidnes er den spesielt viktig for at vi skal klare å ta de store skrittene. Anvendt forskning hjelper oss å ta små skritt fremover. De radikale endringene, de krever grunnforskning.

Covid og nysgjerrighet

– Covid-19 er et eksempel. Vi fikk vaksiner raskt, og vi fikk vaksiner som er basert på en helt ny teknologi: mRNA. De bygger på grunnforskning om mRNA-vaksiner som ble gjort for 10 til 20 år siden. Hadde vi ikke hatt den kunnskapen, kunne vi ikke tatt det store hoppet og laget vaksine på en helt annen måte enn tidligere, sier hun.

Den som skal drive med grunnforskning, må være grunnleggende nysgjerrig, ifølge Gåseidnes. Det er den samme nysgjerrigheten som trengs for å klare å ta de store tankesprangene og få til radikal innovasjon.

KBM-dekanen er tilbake på universitetet etter ti år i Innovasjon Norge. Der har hun sett tydelig hvordan innovasjon ikke skjer i en rett linje. De gode idéene kan komme fra mange steder.

 – Etter min mening er god forskning over lang tid grobunnen for å få opp radikale idéer, sier hun.

God forskning

Nordmenn er nytteorienterte og tenker ofte «hva kan dette brukes til?». Når forskerne prøver å få penger å forske for, så må de gjerne vise hvordan forskningen kommer til nytte på kort sikt.

 – Dette gjør det kanskje vanskeligere å få penger til grunnforskning i Norge enn i andre land. På den annen side gjør det kanskje også at vi er bedre på innovasjon, mener hun.

– Innovasjon kan komme fra veldig mange steder, og grunnforskning er én av dem. Men det viktigste er at forskningen er god. Du får ikke innovasjon av dårlig forskning, sier Sigrid Gåseidnes.

Trenger kunnskapene

Forretningsutvikler Johan Biørnstad hos Ard Innovation er enig i at grunnforskningen har gitt KBM-forskerne kunnskapen som skal til for å løse mange problemer.

 – Feltene de jobber med, er helt fantastiske. Mat, nedbrytning av biomasse, behandling av sykdom hos dyr og mennesker – det er en utrolig liste som kan hjelpe både primærnæringene og de store industripartnerne å skape ny teknologi, sier Biørnstad.

 – Du må ha god kjennskap til dette feltet for å komme med ny kunnskap og innovasjoner som har potensial, mener han. Biørnstad ser hvordan forskere kan komme med viktige nyvinninger etter at de har både 20 og 30 års erfaring med grunnforskning.

 – NMBU har en veldig god profil på innovasjon. Universitetet jobber tett inntil industrien. Men samtidig kan man ikke alltid høre på hva verden jobber med, sier han. Med andre ord: Det er nyttig å vite hva næringslivet trenger nå. Men det er også nyttig å ha stor nok avstand til det praktiske hverdagslivet at du faktisk klarer å tenke helt nye tanker.