I 2020 fikk Verdens matvareprogram Nobels fredspris. Forskerne ved NMBU gjør maten mer bærekraftig. Nå har fredsprisvinnerne og forskerne møtt hverandre på matfestival.
Nobels Fredssenter har arrangert fredskonferanse og matfestival som avslutning på året med fredspris til Verdens matvareprogram. Festivalen, med navnet «Fix the Food», koblet matglede til bevisst forbruk.
Derfor hadde NMBU en naturlig plass på festivalen. Med fire forskjellige prosjekter stilte universitetet opp i telt foran fredssenteret, midt i Oslo sentrum. Her ga NMBU flere svar på spørsmålet om hvordan maten kan fikses for å bli mer bærekraftig.
Norske erter som proteinkilde
Tove Gulbrandsen Devold og Emilie Jørgensen serverte ertebrød med ertehummus til de besøkende i NMBU-teltet.
– Det er et produkt av erter og bønner som er veldig lett å lage selv, sier Devold.
Vanligvis lages hummus av importerte kikerter. Men den kan like gjerne lages av norske erter – både gule og grønne.
– Folk tenker på å legge tørkede, gule erter i bløt til ertesuppe, men vi ville vise litt nye ting som kan lages av dem, sier hun.
Ved NMBU forskes det på proteinene i belgvekster. Norge har rom for å dyrke mye mer erter og bønner, og de kan brukes til mye mer enn de brukes til i dag. Ikke minst kan proteinene utnyttes som erstatning for proteinene i kjøtt.
Geiter gir bærekraftig mat
– Geit! er svaret til Beate Bjørgan, doktorgradsstipendiaten som serverte smaksprøver på egenprodusert geitost.
– Når ku og sau er ferdig, danser geitene på bordet! sier hun.
Da tenker hun på at geit spiser det som mennesker ikke kan spise. Bringebærbusker, for eksempel. Bare tre prosent av landarealet i Norge er dyrket mark. Av det igjen er det bare en liten del som egner seg til å dyrke mat som menneskene kan spise.
– Geit kan beite på 14 ganger så stort areal som ku og sau. Hva skal du produsere i Nord-Norge? Geit! I resten av verden er det geit som er «fattigmannskua». I Norge er vi så privilegerte at vi kan forske på geit, og det er ikke noe som er mer bærekraftig, mener Bjørgan.
Hun forsker på geitemelk, produkter og kvalitet. Andre arbeider med å få utnyttet kjøttet fra geitene bedre. Foreløpig er etterspørselen etter kjekjøtt liten – men så lenge det er snakk om bærekraft, er dette mat som bør på flere norske middagsbord.
Lammekjøtt hele året
Det samme gjelder sauen. Derfor arbeider Geir Steinheim og Muhammad Azhar Bhatti med å få ferskt lammekjøtt ut i butikkene hele året. I dag slaktes sau og lam om høsten. Både til påske og id vil folk gjerne ha lam, men frosset kjøtt er ikke like populært som ferskt.
– Rødt kjøtt kan være bærekraftig. Fjorlam-prosjektet som vi arbeider med, henspiller på lam fra i fjor som overvintrer og slakter blant annet til de muslimske høytidene, sier de to.
I en slik sammenheng er det de litt lettere sauerasene som passer best. De vokser saktere og trenger mindre kraftfôr. Gresset som disse fjorlammene fôres med, er mye mer bærekraftig enn kraftfôr.
Dessuten passer de små rasene godt når tradisjonen er å kjøpe et helt slakt og gi en tredjedel til familien, en tredjedel til vennene og den siste tredjedelen til de fattige. Spælsau er en god løsning både fordi den er mindre enn den viktigste sauerasen i norske fjøs – NKS – og fordi den beholder smaken av lam helt frem til den blir omtrent to år gammel.
Landbruksteknologi utviklet på Ås
Når jobben skal gjøres på gården, står Thorvald klar. Thorvald er landbruksroboten som er utviklet på Ås og som blir stadig flinkere.
– Han gjør jordbruket ganske mye enklere, og han kan arbeide 24 timer i døgnet. Thorvald trenger ikke pause annet enn for å lades opp, forteller Jon Augensen.
Han viser frem en ramme som er utgangspunktet for mange forskjellige arbeidsoppgaver. Så går det an å koble på redskap som passer til hver enkelt oppgave.
– Thorvald kan til og med plukke jordbær. Kameraet finner frem til modne jordbær, så klipper han av stilken og slipper bærene ned i en container, sier Augensen. Det er vanskelig å få nok folk til å plukke jordbær – og det var det før grensene ble stengt, også.
Da kan Thorvald overta. Han plukker ikke like raskt som mennesker ennå, men han blir ikke sliten, han får ikke vondt i ryggen eller knærne, og han trenger altså ikke pauser.