Hva skjer når dyr smitter mennesker?

Sykdommene som er nevnt over, er alle eksempler på såkalte zoonoser. Dette er sykdommer som smitter fra dyr til oss mennesker (Det går nesten aldri andre veien).

Lenke: Se denne videoen om Covid-19: Her beskriver vi hvordan pandemien kan utvikle seg, og forklarer hvilke evolusjonbiologiske krefter som styrer utviklingen.

Det oppstår en ny, alvorlig zoonose omtrent hvert tiende år. Dette skyldes at verdensbefolkningen øker. Både husdyr og mennesker bor stadig tettere, og mange steder skjer dette med dårlige hygieneforhold.  Nedbygging av skog og villmark gjør også at vi kommer tettere på ville dyr. Det øker sjansene for at vi blir smittet. Varmere og våtere klima forsterker problemet, fordi en del bakterier, virus og parasitter kan spres lettere.

- Denne smitten kan skje gjennom direkte kontakt med dyr, gjennom mat og vann, eller gjennom blodsugende flått og insekter. Og når smitten først har skjedd, har globalisering med høy internasjonal mobilitet av folk, varer og dyr, gjort at smitten spres fort, sier Georg Kapperud, professor emeritus ved Veterinærhøgskolen NMBU.

Alle våre smittsomme sykdommer har antagelig oppstått hos dyr

Noen sykdommer smitter ikke videre til andre mennesker. Da er det bare én av oss som blir syke. Andre sykdommer - som Korona-viruset - smitter videre mellom mennesker.  

- Det som smitter oss kalles smittestoffer. Det er tre typer smittestoff, forklarer Kapperud.

• Mikrober som bakterier, virus, encellede parasitter, sopp.
• Flercellede parasitter: Rundmark, bendelmark og ikter og
• Prioner, som består av proteiner.

Alle våre smittsomme sykdommer har antagelig oppstått fra mikrober som opprinnelig fantes hos dyr. Noen av dem har tilpasset seg oss og blitt rene menneskesykdommer som ikke lenger smitter fra dyr, bare mellom folk.

Evolusjonen er drivkraften

Både smittestoffene og mennesker utvikler seg gjennom evolusjon fra generasjon til generasjon. Mange av disse smittestoffene har den fordelen at de kan forandre seg mye fortere enn oss mennesker, og de er eksperter på å lage mange, nye varianter som evolusjonen kan virke på.

- Vi mennesker utvikler oss veldig sakte. Vi får få barn, det tar tiår mellom hver generasjon og de aller fleste overlever, sier Kapperud.

Der er det annerledes med virus og bakterier. Her går det fort unna. Det er ofte bare minutter mellom hver generasjon, det er milliarder av forskjellige «barn» i løpet av kort tid og bare noen få - de aller best tilpasningsdyktige – overlever.

- I løpet av den korte tiden en epidemi varer kan bakterier og virus gjennomgå drastiske forandringer. Det kan oppstå nye varianter som er farligere, har økt evne til å overleve og spres, eller er resistente mot antibiotika og desinfeksjonsmidler, sier Kapperud.

Dersom menneskegenene skal forandre seg slik at vi arver motstand mot en sykdom, trenger vi lang tid.

- Slike forandringer vil stort sett bare skje for de mest alvorlige sykdommene, de som reduserer muligheten til å få barn, forklarer Kapperud. Han tror ikke Koronaviruset er en slik sykdom som vil forandre genene våre.

Menneskene må lære seg å forsvare seg mot dette viruset ved å lage antistoffer som bekjemper det, ved at mange nok har hatt sykdommen eller har blitt vaksinert. Dette kalles ervervet immunitet.

Krigen varer hele livet

Både mennesker og dyr er under kontinuerlig angrep gjennom hele livet, og bekjemper sykdommer fra vugge til grav.

- Vi er under konstant angrep. Så fort vi dør, blir vi alle spist, sier Kapperud.

Smittestoffene har en rekke forskjellige våpen blant annet måten de spres på, hvor fort de utvikler seg og måten de angriper de syke – for eksempel ved å feste seg til slimhinner, trenge inn i cellene våre, eller lage toksiner. Mange smittestoffer har utviklet våpen som overlister vårt forsvar, immunsystemet. De er også blitt motstandsdyktige mot antibiotika, et av de aller viktigste våpen vi har. Et intenst våpenkappløp!

- Mange sykdommer gir oss hoste eller diaré. Det er effektivt for å spre sykdommen videre, sier Kapperud. Hoste og diaré er viktige og vanlige  reaksjoner som gjør at vi kvitter oss med slim, fremmedlegemer, smittestoffer og giftstoffer (toksiner). Men, de kan utnyttes aktivt av et smittestoff ved utvikling av egenskaper som øker reaksjonene, slik at de spres lettere til nye individer. Mange virus og bakterier har denne typen egenskaper.

Immunsystemet forsvarer oss ved å drepe smittestoff som har trengt inn i kroppen vår. Men, vi har også mange andre måter å forsvare oss på, ved å forhindre smitte og sørge for at sykdommer sprer seg saktere.

Menneskene har lært hva som er riktig og hva som er feil – ofte på den harde måten. Mange har mistet livet underveis, men vi har lært etter hvert.For eksempel lærte vi hvordan vi skal behandle mat og drikkevann for at vi ikke skal bli syke. Personlig hygiene ble langsomt akseptert.  

- Det er denne kunnskapen som gjør at vi for tiden snakker så mye om hvor viktig det er å vaske hendene, og unngå å hoste på hverandre, nevner Kapperud som eksempeler.

I tillegg har menneskene utviklet sine egne våpen som antibiotika og vaksiner. Dette var et helt avgjørende vendepunkt i kampen mot smittsomme sykdommer. Vaksine kan bli vårt viktigste våpen for å bekjempe pandemien med Korona-virus.

Eksempler på smittsomme sykdommer som opprinnelig kommer fra dyr:

APER:                        AIDS , zikafeber , gulfeber, denguefeber , vivax malaria, hepatitt B

FLAGGERMUS          Ebola , marburgerfeber , SARS, Covid-19 og rabies

DRØVTYGGERE        Kopper , tuberkulose, sovesyke, miltbrann, vcjs

GNAGERE                 Pest, tyfus , lassafeber , leptospirose

VILLFUGL                  Falciparum malaria og kolera

FJØRFE og GRIS :     Pandemisk influensa

DIVERSE HUSDYR :  Barnesykdommene