Kan kloakken gi svar om koronapandemien? Neste gang et nytt virus nærmer seg Norge, kan prøver fra renseanleggene bli til et tidlig varslingssystem.
Ingen vet hvor mange i Norge som er smittet med koronaviruset. Mens andre krangler om det tas mange nok prøver av potensielle pasienter, arbeider forskerne ved NMBU med å finne svar raskere og enklere.
Formerer seg i tarmen
Viruset formerer seg nemlig i tarmen. Dermed ender det i do. – Med en gang det er nok virus som skilles ut, kan vi finne det i avløpsvannet, forklarer Mette Myrmel. Hun er førsteamanuensis på Veterinærhøgskolen.
– Vi tenker oss å ta ut prøver på renseanleggene, sier hun. Renseanleggene tar prøver uansett, så de eneste som får særlig ekstraarbeid, er forskerne som skal analysere dem. Metoden som påviser koronaviruset – PCR – er ikke ny. Den bruker de daglig. Tanken om å finne virus i avløpet er heller ikke helt ny – den er prøvd tidligere med norovirus og hepatitt A-virus.
Tidlig varsling
– Det vi tenker oss, er at dette kan brukes som et tidlig varslingssystem. Nå vet vi at viruset er i Norge, men vi kan ikke se bort fra at en tilsvarende situasjon kan oppstå igjen. I prinsippet kan vi bruke denne metoden også på andre virus som skilles ut med avføringen. Nå som viruset er i Norge, kan vi følge utviklingen og se om utbredelsen øker eller avtar, sier Myrmel.
– Nå har vi jo ikke kapasitet til å teste så veldig mange mennesker lenger. Da kan vi følge utviklingen i avløpsvannet. Dessuten er det veldig viktig å finne ut hvor lenge vi finner viruset etter at vi egentlig tror at dette er over, sier hun.
Spredt bebyggelse
Her skal viruseksperten på Veterinærhøgskolen samarbeide med vann- og avløpseksperten på fakultet for realfag og teknologi. – Vi har hatt et spesielt fokus på smitterisiko og forekomst av virus i vann- og avløpssystemer i mange år, understreker professor Arve Heistad. – For å kunne vurdere smitterisiko er det viktig å forstå hvordan viruset opptrer i vannmiljøet, for eksempel etter utslipp fra avløpssystemet.
Heistad viser til Norsk Vann, som sier at det ikke er grunn til bekymring for å bli smittet gjennom drikkevannet. Han er ikke i tvil om at det er riktig – norske vannverk har generelt god kontroll på desinfeksjon.
– Derimot vet vi jo at 30–40 000 nordmenn stakk til fjells ganske nylig. Mange av dem har en litt annen vannforsyning enn det Norsk Vann refererer til. De har gjerne en borebrønn eller er koblet til et lite privat vannverk, gjerne i et område hvor det også er utslipp fra spredte avløpsanlegg. Ny kunnskap om virusets stabilitet i vannmiljøet vil gjøre vurderingene av smitterisiko sikrere. Da vil vi kunne vurdere om dagens praksis er akseptabel, med tanke på fremtidige virusepidemier, konstaterer han.
Sjekker overlevelse
– Det som i stor grad er antagelser, er hvordan dette viruset overlever og hvor stabilt det er i miljøet. I dette prosjektet skal vi måle hvor stabilt viruset er i miljøet – for eksempel på overflater og klær – og hvor lenge det er stabilt i vann og avløpsvann ved ulike temperaturer. Da slipper vi å gjette, sier Heistad.
– Dette må vi finne ut av uten å skrike «ulv!». Vi ønsker å forholde oss til fakta; ikke til antagelser om hvordan dette viruset opptrer, sier han.
Nå søker NMBU sammen med Norsk institutt for vannforskning (Niva), Karolinska Institutet og Veterinærinstituttet om midler for å bruke kloakkanalyser til å lære mer om koronaviruset som forårsaker Covid-19. Forskningsrådet har gått ut med en hasteutlysning og skal bruke inntil 30 millioner kroner på forskningsprosjekter om koronavirusutbruddet.