Biologisk mangfold i kraftgater

Kilometervis med kraftgater
– Statnett har ansvar for å utvikle og drifte sentralnettet i Norge, som utgjør ca. 11 000 kilometer med kraftlinjetraseer. Det tilsvarer mer enn seks ganger avstanden mellom Lindesnes og Nordkapp, sier en av forskerne på prosjektet, Katrine Eldegard.
– Statnett har også et ansvar for å undersøke miljøeffektene av sin virksomhet, inkludert hvilken effekt etablering og vedlikehold av kraftgatekorridorer har på det biologiske mangfoldet.

Endrede lysforhold
– Ledningstraseene som går gjennom skogkledte områder ryddes vanligvis med åtte til ni års mellomrom. Dette gjøres for å hindre kortslutning når trær berører ledningene. Ryddingen fører til at lyset slipper til på bakken og skaper en oppblomstring av enkelte plante- og insektarter.
– Gjennom skjøtsel av disse kraftgatene, påvirker Statnett mangfold av habitattyper, og dermed det biologiske mangfoldet, over hele Norge.

Biologisk mangfold
Hovedfokus for dette forskningsprosjektet er biologisk mangfold, og da især insekter, fugler og plantesamfunn.
– Vi har samlet data på plante- og dyresamfunnet i og rundt kraftgatekorridorene for å finne ut hvordan påvirker naturmiljøene rundt seg. I andre fase av prosjektet har vi gjennomført et storskala felteksperiment for å studere  effektene av ulike skjøtselsmetoder på plante- og insektsamfunnet i kraftgatene. Resultatene skal brukes til å gi Statnett råd om hvordan man bør skjøtte kraftgatetraseene for å ta hensyn til det biologiske mangfoldet på best mulig vis.

Sprer ikke fremmede arter
– Etter å ha undersøkt mer enn 50 lokaliteter i sørøst-Norge, har vi ikke funnet sterke indikasjoner på at kraftgatene fremmer spredning av fremmede arter i norsk natur; kun én art (amerikamjølke Epilobium ciliatum) ble funnet i én prøverute på én lokalitet, sier Katrine. 
– Rydding av kraftgatene forstyrrer i relativt liten grad jordsmonnet, og dette gjør det nok vanskeligere for fremmede arter å etablere seg.

Habitat for villbier?
På en del av lokalitetene som vi har undersøkt, har vi funnet plantearter som man vanligvis regner som såkalte kulturlandskapsarter. Gjennom målrettede skjøtselstiltak kan man kanskje få kraftgatene til å fungere som alternativt habitat for plante- og dyrearter som er i tilbakegang fordi det opprinnelige habitatet er truet, og dette er noe vi er i ferd med å se nærmere på.
– Foreløpige resultater tyder blant annet på at diversiteten av villbier i kraftgatene blir høyere når man opprettholder et lysåpent habitat med mye urteplanter, framfor å la kraftgatene vokse igjen med tett krattskog.

Kanteffekter
I og med at kraftgatene fører til fragmentering av skogen og dannelse av skarpe kunstige kanter mellom skog og åpent habitat, har vi studert kanteffekter på vegetasjonen på begge sider av kanten. Vår hovedkonklusjon er at kanteffekter på vegetasjonen i den tilgrensende skogen kan være et problem dersom den tilgrensende skogen har høy verneverdi. På de fleste lokalitetene som vi har undersøkt er imidlertid skogen en relativt mørk og tettvokst produksjonsskog uten sjeldne eller sårbare plantearter.

Mye død ved
Én konsekvens av dannelsen av skarpe kanter mot skogen, er at trærne langs kanten blir svekket og dør. Det blir ofte felt store trær som står i fare for å komme bort i ledningene, og disse trærne blir etterlatt på stedet. I tillegg blir alle trærne som felles i forbindelse med ordinær linjerydding også etterlatt. Dermed er det mye død ved tilgjengelig i kraftgatekorridorene.
– Svært mange arter er knyttet til død ved, blant annet mange billearter, sier Katrine.
– Dette kan være en av grunnene til at vi har fanget 1/3 av alle norske billearter i vårt prosjekt, inkludert flere rødlistearter, samt en ny art for Norge.
Forskerne vet imidlertid ikke om alle billeartene faktisk hører hjemme i kraftgatekorridorene, eller om de bare bruker dem som transportårer, og mer forskning må til for å finne ut av det.
– Et interessant resultat er at vi har funnet en klar sammenheng mellom artsrikdom av biller som borer hull i død ved, og artsrikdom av villbier som bruker slike forlatte billehull som reirplasser.

Samarbeid med studenter
NMBUs studenter nyter også godt av samarbeidet med Statnett.
– Prosjektet behøver store mengder informasjon i form av innsamlede biologiske data, sier Katrine.
– Bare av insekter alene har vi samlet inn mange tusen individer.
– Til dette arbeidet har vi i stor grad benyttet oss av studenter. Det er en gylden anledning for dem til å lære kartlegging i felt, og samtidig koble denne informasjonen mot habitatstruktur og aktive skjøtselstiltak.

Mangelfull kunnskap
Kraftgater har blitt etablert i mange naturlige økosystemer over hele verden. I skogkledde områder fører korridorene til fragmentering av landskapet. Det er også mulig at de kan fremme spredning av fremmede og skadelige arter inn i skogøkosystemene.
– Internasjonale studier har imidlertid pekt på muligheten for at kraftgater også kan skape habitat for sjeldne og truete arter, kommenterer Katrine.
– Til tross for at vi i Norge har et omfattende nettverk av kraftgater, er kunnskapen om kraftgater som habitat og om effekter av ulike skjøtselmetoder på biodiversitet svært mangelfull. Det finnes heller ikke mange internasjonale studier på dette feltet.
– Det arbeidet vi gjør her er på mange områder pionerarbeid, avslutter hun.