Nåtidens forvaltning av hule eiker kan få konsekvenser langt inn i framtida. En mer aktiv forvaltning på tvers av regioner kan bli nødvendig for å hindre tap av artsmangfold i disse trærne.
Hanne Eik Pilskog disputerer 2. desember 2016 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «Effects of climate, historical logging and spatial scales on beetles in hollow oaks».
Det er stor artsrikdom knyttet til gamle og store trær, men dessverre er disse trærne i tilbakegang over hele verden. I Europa er gamle eiker (Quercus spp.) veldig viktige for slikt artsmangfold, og i Norge er ca. 1500 arter knyttet til eik. Hule eiker er vanligvis eldre enn 200 år og har en helt spesiell fauna knyttet til seg, og biller som lever her er en stor gruppe med mange sjeldne arter.
Det er viktig å forstå hvordan omgivelsene påvirker disse vedlevende artene for å kunne ta vare på dem. Derfor har Hanne Eik Pilskog i doktorgradsarbeidet sitt studert hvordan biller som har ulik grad av tilknytning til eik, påvirkes av nære og fjerne omgivelser, klima og historisk tap av habitat.
Hvordan vil klimaendringer virke på vedlevende arter?
Artenes respons på dagens klima kan gi indikasjoner på hvordan de vil respondere på klimaendringer. Pilskog fant at bare arter som er sterkt knyttet til eik, såkalte eikespesialister, responderte på variasjon i sommertemperatur og nedbør. I forhold til klimaendringer tyder resultatene på at bare en liten gruppe vil bli positivt påvirket av høyere sommertemperaturer, mens resten av eikespesialistene sannsynligvis vil bli negativt påvirket av mer nedbør. Til sammenligning vil arter som bruker mange treslag (eikegeneralister) sannsynligvis ikke respondere på endringer i sommernedbør og temperatur.
Et annet funn var at enslige (solitære) eiker kan være like artsrike og verdifulle for bevaring som hule eiker i grupper, selv om færre individer av noen spesialiserte grupper likevel tyder på en viss sårbarhet for isolasjon. Artssammensetningen var også ulik i ulike regioner, og bevaringsstrategier bør derfor ha som mål å bevare hule eiker på tvers av regioner for å sikre det totale artsmangfoldet.
Historisk hogst har betydning for dagens artsmangfold
Avstand fra de hule eiketrærne til kysten langs en kyst-innlandsgradient i Sør-Norge ble brukt som et mål på varighet og intensitet av historisk hogst av eik. Det var både høyere artsrikdom og flere individer i innlandet, noe som tyder på at historisk hogst kan ha påvirket en betydelig del av eikesamfunnet. Om eiketrærnes omgivelser er like i dag, kan det være snakk om en forsinket respons på tap av habitat, og at artene har en utdøingsgjeld. Det betyr at arter kan forsvinne selv om ikke flere eiker hogges. Effekter av historisk hogst langt tilbake i tid betyr at dagens forvaltning av hule eiker sannsynligvis kan få konsekvenser langt inn i framtiden og at en mer aktiv forvaltning kan være nødvendig for å unngå tap av arter i framtida.
Fakta
Personalia:
Hanne Eik Pilskog (29) er fra Kristiansand. Hun er bachelor i biologi og master i biodiversitet, evolusjon og økologi fra universitetet i Bergen. Hun skal nå forsvare doktoravhandlingen sin ved NMBU, Institutt for naturforvaltning.
Kontakt:
Mobiltelefon: 97032709
E-postadresse: hanne.pilskog@nmbu.no