NMBU skal forske på forvaltningsutfordringer på Ørland, hvor ny kampflybase setter kultur- og naturverdier, derunder Austrått herregårdslandskap fra 1600-tallet, under press.
- Dette er et stort skritt for landskapsarkitektur som fag. Vi skal forske på et større parklandskap som var anlagt med en kunstnerisk intensjon. Dette har man ikke mye erfaring med i Norge, men det er ikke så uvanlig i andre land. Noen av de som lykkes har blitt verdensarv, for eksempel det tyske «Garden Kingdom Dessau-Wörlitz».
De er en av de eksterne partnere i prosjektet, forteller professor Annegreth Dietze-Schirdewahn ved NMBUs Institutt for landskapsplanlegging (ILP).
Komplekse forvaltningsutfordringer
Hun er prosjektleder for et nytt forskningsprosjekt som tar utgangspunkt i Austrått på Ørland i Sør-Trøndelag, et herregårdslandskap fra 1600-tallet med spesielle natur- og kulturverdier og militær betydning.
I 2011 ble Ørland valgt som ny kampflybase, en base som blant annet skal huse de nye F-35-flyene.
Dette skaper komplekse forvaltningsutfordringer som involverer så forskjellige fag som naturvern, kulturminnevern, økonomi, planlegging, forvaltning, jordvern og juss.
- Kommunen er jo interessert i utviklingen dette vil medføre for lokalsamfunnet, men det er samtidig ganske dramatisk for halvøya siden den ikke har så stort areal. Det er så mange ulike interesser på et så lite areal. Det forventes tilflytting av mange mennesker, og det er store kulturverdier som til dels er fredet, naturverdier som naturreservat for trekkfugl og aktivt landbruk man skal ta hensyn til, påpeker Dietze-Schirdewahn.
Millionstøtte fra Forskningsrådet
Prosjektet har fått en bevilgning på 5,1 millioner kroner fra Norges Forskningsråd og søker å oppnå en bedre, enklere og mer integrert forvaltning av verdifulle landskap i lokal planlegging.
ILPs samarbeidspartnere på prosjektet er Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Norsk institutt for by- og regionplanlegging (NIBR) - i tillegg til Ørland kultursenter og internasjonale partnere.
- Dagens kulturlandskap er stort sett preget av fragmenter fra aktiviteter fra 1600-tallet. I vårt prosjekt: Austråttborgen med en hage og park, en jaktpark på ca. 3km², husmannsplasser, dammer til fiskeoppdrett, mølle, veianlegg med alleer og mye mer. I dag har man mest fokus på naturverdiene, som har fått noe av det strengeste vernet i landet. Men kulturverdiene venter på å bli oppdaget og forstått: Ikke som enkeltobjekter i landskapet, men som et helhetlig konsept med utgangspunkt på 1600-tallet, forklarer Dietze-Schirdewahn, og fortsetter:
- I tillegg må man forstå at noe av kulturpåvirkning har bidratt til å øke naturverdiene: Den nevnte jaktparken er den største sammenhengende skogen i området, kunstige dammer har vært viktige ferskvannreservoar for trekkfuglene osv. Nå når flybasen og en aktiv kommuneutvikling kommer inn i bildet er det en sjanse til å se og forstå sammenhenger og landskapet som helhet. Dette handler om å forstå kompleksiteten av hvordan natur og kultur påvirker hverandre. I tillegg skal man tilby utvikling og forvaltning av disse verdiene i lys av gamle og nye interesser som ligger på Ørland.
Prosjektet skal svare på fire problemstillinger:
Å forstå den historiske utviklingen av herregårdslandskapet; å inkludere og involvere lokale folks syn på verdiene; å forstå grønne kulturminneverdier (dvs. menneskeskapte landskap med verneverdier) og implementere dem i lokale og regionale utviklingsplaner; å fremme en integrert landskapsplanlegging.
Overføringsverdi for lignende områder
Resultater fra dette forskningsprosjektet vil ha direkte betydning for politikk og forvaltningspraksis av Austråttlandskapet på Ørland.
Det skal gi ny kunnskap og grunnlag for nye strategier i en helhetlig forvaltning av dette herregårdslandskapet. Resultatene vil også ha overføringsverdi til områder med tilsvarende utfordringer
- Med dette prosjektet har vi endelig fått anerkjennelse for slike meget komplekse utfordringer i faget vårt. Det er første gang at landskapsarkitektur har fått et forskningsprosjekt som hovedansvarlig. Vi har vært partnere mange ganger før, men nå er det vi som er prosjekteier. Vi skal se på landskapsutviklingen over tid og komme med forvaltningsforslag. Det er mange slike landskap som Austrått i Norge, men de har sjelden fått oppmerksomhet som «kultur». Ofte er det naturvern eller jordbruk som en form av kulturpåvirkning som har fokus, og dette ser vi også i tildelte forskningsprosjekter. Nå endelig har vi mulighet å studere et landskap ut fra et kunstnerisk ståsted, sier landskapsprofessoren.
ILP involverer også studenter i prosjektet, blant annet i form av kurs på Ørland, slik at studentene drar nytte av å få innsikt i slike komplekse problemstillinger.
