BIOKLIM brukes også til feltforsøk innen andre områder enn vær- og klimaobservasjoner.
Forsøk Bioforsk, Fusarium graminaerum modellvalidering
I dette forsøket arbeider forskere fra Bioforsk med å kartlegge hvordan den plantepatogene soppen Fusarium graminearum vokser og utvikler seg under norske klimaforhold. F. graminearum kan forårsake sjukdom i korn (aksfusariose). Denne soppen kan også produsere soppgifter (mykotoksiner), og i enkelte tilfeller kan dette medføre at kornet ikke kan benyttes verken til mat eller for.
I de senere årene har forskerne på Bioforsk registrert økende forekomster av F. graminearum i norskdyrket korn. Dersom en kan forutsi risikoen for utvikling av soppsmitte, kan dette brukes til å varsle korndyrkere om det er behov for å sprøyte kornet med fungicider slik at risikoen for utvikling av aksfusariose kan reduseres.
Forskere fra Italia og Frankrike har samarbeidet om å utvikle en matematisk modell som kan beregne hvordan temperatur og luftfuktighet/nedbør påvirker vekst og utvikling av F. graminearum. I forsøket ved Ås klimastasjon har Bioforsk lagt ut planterester der de skal registrere utvikling av denne soppen gjennom hele sommeren. Dataene som samles inn vil benyttes til å validere den matematiske modellen.
Dette er et samarbeidsprosjekt der flere europeiske land deltar (Norge, England, Sverige, Frankrike, Italia, Sveits). For å utvikle gode varslingsmodeller, ønsker Bioforsk også å kartlegge hvilke dyrkingsforhold som påvirker utvikling av aksfusariose i den enkelte kornåker. Korndyrkere oppfordres til å registrere dyrkingsdata på www.korndata.no
Betydningen hygroskopiske egenskaper til tre har på inneklima
Treteknisk Institutt v/ Kristine Nore har tatt initiativ til forskning rundt den betydningen hygroskopiske egenskaper til tre har på inneklima, inkludert temperaturutjevning. Disse to massivtre-modulene som nå står på feltet tidligere blitt benyttet i forskning på lyd og vibrasjoner til massivtrekonstruksjoner, relevant til de nye studentboligene som nå snart kommer på campus. Kristine Nore så mulighetene til fortsatt bruk av disse i forskningen, og planen er å kle og isolere den ene modulen på innsiden, og den andre på utsiden, og så sammenligne under reelle klimabelastninger. Hun og professor Tormod Aurlien har over lengre tid også diskutert betydningen av vind og utilsiktet ventilasjon på disse fenomenene, og forskningen rundt doktor-arbeidet til Dimitrios Kraniotis rundt vindbelastning professor Thomas Thiis sitt fagfelt, og luftlekkasjer som er Tormod Aurliens fagfelt er dermed knyttet opp mot prosjektene på feltet.
CPOS posisjonstjeneste.
CPOS er en posisjonstjeneste der du kan bestemme posisjonen din med centimeters nøyaktighet. Med tjenesten kan du kartlegge, registrere og gjenfinne alt - på centimeteren.
Stasjonen på Søråsfeltet inngår i kartverket sin CPOS-tjeneste.
Se https://www.kartverket.no/posisjonstjenester/cpos/ for generell informasjon om CPOS.
Som universitet får vi fri tilgang til både rådata (nyttige for forsking og utvikling) og posisjonstjenester.
For en oversikt over samtlige CPOS-stasjoner, se https://www.kartverket.no/globalassets/arkiv/posisjonstjenester/basestasjoner.pdf
Stasjonen på Søråsfeltet er har stasjonsnavn AASC.
----------------------------------------------------------------------------------------
Forsker på hvordan solceller kan bli bedre.
- NMBU er forskningspartner i Susoltech-prosjektet.
-----------------------------------------------------------------------------------------
NORSAR (norsar.no) har utplassert en seismisk stasjon på BIOKLIM. Denne inngår som en del av NORSARs overvåkning av Osloriften. https://www.jordskjelv.no/oslofjord-riften/gjores-seismisk-overvakning-av-oslo-riften-i-dag-article1672-1026.html. Data sendes i sanntid til NORSAR på Kjeller.
Figuren viser målingene fra stasjonen på BIOKLIM fra jordskjelvet på Rena 26. juli 2020.07.27 i øst- vest, nord-sør og opp-ned retning (henholdsvis HHE, HHN og HHZ)
---------------------------------------------------------------------------------------
Landbruksmeteorologisk Tjeneste (LMT) er et prosjekt i regi av NIBIO, og har som hovedoppgave å skaffe meteorologiske data for varslingstjenester og forskning fra de viktigste jord- og hagebruksdistrikt i landet.
https://lmt.nibio.no/omlmt_static/
---------------------------------------------------------------------------------------
Hydrometeorology to Operations (H20).
https://www.met.no/prosjekter/hydrometeorology-to-operations-h20
Hovedmålet med prosjektet er å utvikle det numeriske værvarslet ved å forbedre representasjonen av prosesser på og i bakken. Særlig er det fokus på koblingen mellom vær og vann.
MET planer to sommerkampagner i 2021 og 2022 med utvidete målinger på felt og omgivelsene, bl.a. jordfuktighet, fluksmålingene og avrenning. Radiosondene startes etter behov og skal underbygge bakkemålingene.
Utsnitt fra beskrivele av hva en radiosonde er:
En radiosonde består av en gummi-ballong som fylles med hydrogen, som er lettere en luft - slik at den har oppdrift og stiger med ca. 5 m/s oppover i atmosfæren. På ballongen henger det en "sonde", en liten dings med termometer, fuktsensor og trykksensor og en GPS. Den siste brukes for å måle både høyde og horisontal posisjon. Siden hele greier drifter med vinden, får man også vindhastighet og retning gjennom forskjell i posisjon fra en måling til den neste. Alle dataene sendes via radio-signal til mottaker stasjonen i kontaineren og distribueres videre derfra. Både til lagring i METs arkiv og til bruk i værvarsling og global fordeling via WMO i nærmest sanntid.
Typisk høyde er avhengig av ballongtype og størrelse, noe mellom 25 og 35km gjelder for de meste stasjoner.
-------------------------------------------------------------------------------------